26/07/2026
Amalie og Astrid! 💕
I dag fikk jeg lyst til å dele noen tanker, om hvor utrolig mye mening som kan ligge i noe så fryktelig enkelt som å slippe geiter på beite.
I dag har Amalie og Astrid flyttet opp i utmarka sammen med Fie som er deres mor og Trendi, Ansgar og Agnes. Der skal de gå med resten av flokken helt fram mot senhøsten. Det er ganske spesielt å tenke på historien til akkurat disse to. Kort tid før de ble født, fikk Fie hjernehinnebetennelse og måtte få den behandlingen som måtte til for å redde henne. Hun var ikke bekreftet drektig, så ingen visste at hun bar på to små kje.
Likevel holdt Amalie og Astrid seg fast. De kom til verden friske og fine, til tross for alt de må ha vært gjennom allerede før de så dagens lys.
Nå er de med på å gjøre en jobb som beitedyr har gjort i generasjoner.
Når geitene beiter, hjelper de til med å bevare det åpne landskapet som generasjonene før oss har holdt i hevd. Når vegetasjonen holdes nede, slipper lyset til, og flere blomster, urter og andre planter får plass. Det gir igjen mat og leveområder til insekter, fugler og mange andre arter. Slik bidrar beitedyrene til et rikt biologisk mangfold, samtidig som de holder kulturlandskapet åpent.
Dette er også en viktig samfunnsoppgave.
Generasjonene før oss brukte utmarka fordi de visste hvilken verdi den hadde. De lot dyra gjøre en del av arbeidet, og slik tok de vare på både ressursene, landskapet og kunnskapen om hvordan naturen kan brukes uten å forbrukes. I dag er dette minst like viktig. Når utmarka gror igjen, mister vi både naturmangfold, matressurser, kulturhistorie og åpne landskap.
Det er noe vakkert i den tanken. De to som mot alle odds fikk livet, er nå med på å gi liv videre. Ikke bare til landskapet, men til alle artene som er avhengige av at utmarka holdes i hevd. De er en liten, men viktig del av noe som er langt større enn dem selv og langt større enn oss.
De viderefører et arbeid som generasjonene før oss startet, et samspill mellom mennesker, dyr og natur som har holdt utmarka åpen, levende og rik på ressurser. Det er vårt ansvar å ta vare på denne arven, slik at også de som kommer etter oss får en utmark der dyr kan beite, mennesker kan ferdes og trives, og hvor vi fortsatt kan høste mat og andre ressurser fra naturen.
Alt henger sammen,og akkurat det tror jeg er verdt å huske på.
Der geita beiter,
får naturen puste.
Der naturen puster,
lever også vi.💚
