Joten Gård

01/05/2026

Lokalavisa Trysil - Engerdal var også på besøk! Nå er det full fart med lamminga her hos oss, men besøk gjerne nettsida vår og send inn ønske om opphold på residensen innen 20. mai ☺️

www.jotengard.no/kunstnerresidens

Sigrid Stubsveen og Nils Ole Rønes Joten har totalt 43 store og små bygg på gården. Et av dem blir nå kunstnerresidens - de åpner for at kunstnere av alle slag kan komme til Sømådalen for å jobbe.

29/04/2026

Østlendingen har vært på besøk. Skrevet om kunstnerresidens og litt om våre tanker og planer 🥰

Nils Ole (31) og Sigrid (32) søker kunstnere til gården: – Ønsker å fylle plassen med mening og liv 👇

26/04/2026

Dette ser vi veldig fram til og håper på besøk på gard’n denne sommeren! Er du, eller kjenner du en musiker, komponist, forfatter, maler eller en eller annen kunstner som kunne tenke seg et arbeidsopphold hos oss? Tips dem om at de kan søke om gratis opphold på Joten Gård! Søknadsfristen er 20. mai 🙂

www.jotengard.no/kunstnerresidens

11/03/2026

Hvor gammelt er skapet??

Vi er i gang med et av årets større prosjekter: restaurering av Sommerstua på Joten Søndre.

Sommerstua er bygget i 1919, så ikke så veldig gammelt, men det er satt opp på gamle bunnstokker. Vi fant heldigvis et gammelt bilde av huset som opprinnelig sto der sommerstua står i dag. Dette bygget var ukjent for oss, så det dukker opp mange spørsmål.

I sommerstua står det et gammelt skap og ei gammel dør, fint snekret og dekormalt. Disse er selvfølgelig mye eldre enn stua, men hvor gammelt? Hvem kan ha snekret og dekorert det?

Er noen av våre følgere eksperter eller vitere når det gjelder møbelsnekkere og dekormalere i Østerdal/Røros-området og kan hjelpe oss?

Vi vet at her på gården har både snekkerne Høs-Lars og Høs-Knut vært, og dekormalerne Ole Andersen Bedokken og Simen Andersen Gjelten.

På bildene:
1. og 2. Bonden etter og under skattejakt under gulvet
3. Skap og dør. Men hvor gamle?!
4. Sommerstua etter 1919
5. Den gamle stua i 1899 (der sommerstua står i dag)

08/03/2026

Sjekk gjerne ut nettsida vår! Her vil det etter hvert komme mer informasjon om hva vi driver med innen gårdsdrift, kultur og diverse bygningsprosjekter.

www.jotengard.no

25/12/2025

24. desember 🌟 (25. desember😅)
God jul!

Vi vil ønske alle våre venner her ei riktig god jul. Gårdagen ble feiret i gammelstua med familie. Vi kosa oss med egenprodusert pinnekjøtt, og dyra fikk sjølsagt masse god mat og litt ekstra å kose seg med.

Takk også til gode som har stallplass her hos oss, og som har gjort det så trivelig i fjøset til jul med eget juletre og pynt til hest og ku.

Tusen takk for følget gjennom desember - det har vært en glede å dele prosjekter og funn med dere. Nå skal vi lade opp resten av romjula og forberede oss til et nytt givende år ❤️ Vi satser på å fylle det året med nye prosjekter, fylle flere gamle hus med liv, lage flere musikalske prosjekter og kanskje ta det bittelitt mer med ro 😉

Julehilsen fra tobente, firbente og benløse på Joten 🎄

23/12/2025

23. desember 🌟
Jåletre?

Juletreet kom til landet via Danmark på 1820-tallet. Hos borgerskapet ble det vanlig på midten av århundret, og først rundt århundreskiftet ble juletreet vanlig hos det brede lag av befolkningen. Men når nådde skikken hit til fjellbygda vår?

Ei av de som vokste opp her på søndre Joten skal ikke ha sett juletre før hun flytta ut fra bygda midt på 1930-tallet. Og vi har hørt at hennes far, Thore (1875-1968), visstnok ikke likte denne nye skikken noe særlig og kalte det for “jåletre”.

Det er langt mellom grantrea herover, så juletreet i stua her har for det meste vært furu. Det er det også i år - i alle fall i gammelstua. Så får vi sjå om får grantre i nystua i år også ;)

Tok også med et bilde av nordlyset som viste seg over gard’n her i kveld ved fjøsstellet 😍

22/12/2025

🌟 22. desember 🌟
Karenus!

Vi finner spor av han flere steder på gard’n. KOS. Karenus Olsen (1868-1927).

Gardens femte bruker, Thore, hadde en såkalt “uekte” sønn som het Ole. Ole fikk også en sønn utenfor ekteskap, og dette var Karenus som var født i Rendalen. Karenus kom til Joten som liten gutt og her finnes det mange spor etter han.

Vi finner hans initialer i mønet på den yngste delen av hovedhuset som ble påbygget i 1901. Han har sine initialer på bygdas første skolehus, og det var han som bygget fiskebua til Søndre Joten ved Isteren. Denne bua benyttet han som “kårbolig” sine siste år. Det finnes også mange gjenstander som f eks treboller og ei skjærefjøl med hans initialer.

Han levde hele livet sitt i Sømådalen, til han døde i 1927 bare 59 år gammel ugift. Han etterlot seg et testamente der han blant annet skriver at Sømådalen skole skal få noe av pengene hans til å kjøpe seg nytt orgel. Han deler også sine eiendeler mellom sine foreldre og folk på garden. Han skriver blant annet “Ingeborg Mikkelsdatter skal have mitt scatol, mitt ur med kjæde og mine bøger”.

På siste bildet ser dere Karenus helt til venstre. Bildet er fra 1901.

21/12/2025

🌟 21. desember 🌟
Men hvem var her egentlig først?

Gammelkvintussen, Thore Joten og kona Sigri fra Dalsbygda, er første brukere på Joten, men hvem var her egentlig først? Det finnes flere sagn som forteller om denne tida.

I et reisenotat av Ivar Sæter fra 1927 står det blant annet at sagnet forteller om at Stor-Helge var “den første opsidder” i Jota. Han ble så sint da Gammelkvintussen kom at han brente ned det han hadde satt opp. Kvintussen tok sjølsagt hevn med samme mynt og brente ned garden til Helge. Dette sagnet slutter med at Stor-Helge forsvant opp mot Gloføken og siden har ingen sett han.

Et annet sagn forteller om at det var en kar fra Haugset i Rendalen som bygde her først. Han vart avundsjuk da det kom nybyggere og brente dermed ned det nybyggerne hadde satt opp mens de var borte og slo seg høy. Dette gjorde at nybyggeren flyttet, men før han dro tente han på setra til Haugsetbonden. I dette sagnet skal Kvintussen ha kommet til Jota etter denne hendelsen.

Så hvem var her først? Nei, det er ikke godt å vite. Men det kan tyde på at noen har brent noe som tilhørte noen andre helt på begynnelsen av 1700-tallet 🔥😂

Bildet er fra juli 1911.