Sture Bigård

Ring

Sture Bigård Produserer og selger honning, samt syltetøy og gele av bær og frukt fra egne busker og trær

Lørdag kl. 11-16 deltar vi på høstmarked på Rong senter 🍁🍂Vi selger honning, syltetøy og gele, fra Sture Gård.
23/10/2026

Lørdag kl. 11-16 deltar vi på høstmarked på Rong senter 🍁🍂

Vi selger honning, syltetøy og gele, fra Sture Gård.

Da var det bare å konstatere at mine bange anelser var berettiget. Bifolket som ikke tok ned vinterforet var døende, og ...
21/10/2026

Da var det bare å konstatere at mine bange anelser var berettiget. Bifolket som ikke tok ned vinterforet var døende, og eneste mulighet for å redde det lille som var igjen i bikuben, var å slå bifolket sammen med ett annet bifolk.

Jeg begynte å ane at noe var galt da alle bifolkene fikk vinterfor. I dette bifolket var det kun forseglede drone larver, og i midten av september burde det være slutt på nye droner, for "lenge siden". Da jeg sjekket om bifolkene hadde tatt ned vinterforet viste det seg bifolket manglet dronning, og den eneste løsningen var å slå sammen bifolket med ett annet.
Hva som gjør at dronningen er vekk kan jeg bare spekulere i, men det faktum at det kun var drone egg som ble lagt mot slutten kan bety at det var en ubefruktet dronning i bikuben, eller at den nye dronningen som ble satt inn i juli ikke "holdt mål".

Bildet viser bunnbrettet fra bifolket som nå er en saga blott. Dronningen var ikke blant de døde biene, så enten har hun flydd ut og forsvunnet, eller så har hun dødd og blitt fraktet ut av bikuben.

12/10/2026

Noen dager etter at vi høstet honningen var det tid for å gjøre biene klar for vinteren. Alle bikubene fikk ett spann med 16 kg tyktflytende sukkerlake, plassert på toppen av bikuben. Denne sukkerlaken "drypper" sakte ut gjennom hull i spannet, og biene lagrer og tørker den i tavlene, akkurat som de gjør med nektar. Siden vi høster honningen er vi nødt til å gi biene sukker, som erstatning for honningen, hvis ikke har de ikke mat til å overleve vinteren.

I går sjekket jeg om biene hadde "tatt ned" sukkerlaken, og det var gledelig å konstatere at ni av ti bifolk hadde tømt spannet, og forhåpentligvis har rikelig med mat til vinteren (eller som det trolig blir her ytterst i havgapet, regntiden 🥴).
Bifolket som ikke har lagret all sukkerlaken, har pga skadet dronningen i vår, og problemer med å innføre ny dronning i sommer, vært svak hele sesongen. Dersom dette bifolket ikke "tar ned" sukkerlaken ila kort tid, er det trolig best å "slå sammen" det med ett av de andre bifolkene, slik at sjansen for at biene overlever til våren øker.

Videoen er fra dagen da biene fikk vintermaten. Det er totalt 160 kg sukkerlake som skal "distribueres", og det blir fort litt søl. Dette fører til at biene blir "revet med" og de begynner gjerne å "plyndre" hverandre. Da kan det bli kaotisk i bigården, men det så ut til å gå greit for seg.

For tre uker siden høstet vi honningen, og etter en uke innendørs tørking, i rom med avfukter, var honningen klar for sl...
07/10/2026

For tre uker siden høstet vi honningen, og etter en uke innendørs tørking, i rom med avfukter, var honningen klar for slynging (arbeidet med å få honningen ut av tavlene).
Biene tørker i hovedsak honningen selv, og når honningen har ca 20% vanninnhold forsegler biene honningen med voks. Tørkeprosessen blir påvirket av luftfuktigheten utenfor bikuben, og siden været har vært en konstant plage for birøkt denne sesongen, var det en del honning som måtte tørkes før den kunne slynges.
Etter at honningen ble slynget og silt har den blitt rørt 10-20 minutter, to ganger dagen i ca to uker. Røringen gjøres for å knuse glukose i honningen og hindre at glulosen krystalliserer seg, og honningen blir hard.
I går var honningen ferdig rørt, den ble tappet på glass, og i dag er etiketter satt på.

Årets honning er mer flytende enn det vi er vandt med, den er litt mildere og søtere på smak. Dette tror vi kommer av røsslyngen fikk store skader av barfrost i vinter, og plantene produserte lite nektar da de blomstret. På samme tid som røsslyngen blomstret, stod geitrams i full blomst. Geiterams honning er mer flytende og mildere på smak enn lynghonning, så årets honning har trolig høyere innhold av geiterams nektar enn det vi er vandt med.

Mengden honning vi høstet, ble som forventet, skuffende. Været har som skrevet ikke vært på biene og birøkter sin side i år, og vi har minst 50% mindre honning i år enn i fjor. Det gjør at honningen vår i år er en eksklusiv vare, og l***ret holder nok ikke lenge.

Vi har to str glass for salg, 120 kr for 250 gram, og 230 kr for 500 gram. Send PM dersom du ønsker å kjøpe Sture Bigårds flytende gull 🍯

🐝 HONNING, SYLTETØY OG GELE 🫐🍎 # FORHÅNDSBESTILLING # Honning - pris og str. på glass kommer.Syltetøy kr. 75,- (300g.)...
18/09/2026

🐝 HONNING, SYLTETØY OG GELE 🫐🍎
# FORHÅNDSBESTILLING #

Honning - pris og str. på glass kommer.
Syltetøy kr. 75,- (300g.)
Gele kr. 75,- (400g.)
Etiketter kommer på før salg.

Til nå har vi laget;
Aroniagele
Bringebærgele *
Eplegele *
Eplesyltetøy *
Plommegele *
Plommesyltetøy
Ripsgele
* = Nytt i år

Følgende kommer / er planlagt:
HONNING
Aroniasyltetøy
Blåbærgele
Blåbærsyltetøy
Bringebærsyltetøy
Dronningsyltetøy
Ripssyltetøy
Solbærgele
Solbærsyltetøy

FORHÅNDSBESTILL GJERNE!
Alle typer har en begrenset mengde, men noe av syltetøy og gele kan vi lage (prioritere) ut i fra forhåndsbestilling.

Dette er det eneste vi har igjen fra i fjor; Fremdeles like gode. Kr. 70,-
1 blåbærgele
4 solbær syltetøy
1 dronning syltetøy

18/08/2026

Endelig spiller værgudene på lag 😊
Det meldes om fin temperatur og opplett vær i en uke fremover. Da er det lov å håpe at bikubene fylles med honning, slik at det blir mulig å høste noe. Men først og fremst er dette positivt, for når biene trekker på denne måten, så legger dronningen mest sannsynlig egg, og antall vinterbier vil øke. Dermed øker også sjansen for at bifolkene klarer seg gjennom den kalde, våte og mørke årstiden.

Det hjalp ikke å krysse fingrene, og håpe på godt vær 🥴 Sommeren 2026 har ikke bydd på annet enn regn, vind og problemer...
10/08/2026

Det hjalp ikke å krysse fingrene, og håpe på godt vær 🥴

Sommeren 2026 har ikke bydd på annet enn regn, vind og problemer, som følge av det elendige været. Jeg kan ikke huske sist vi hadde en dag uten regn, og biene sliter med "brakkesyken".
Når biene ikke kan fly, får de ikke hentet nektar og pollen, og vil, uten hjelp fra birøkter sulte. Dronningene stopper gjerne å legge egg, og det er lite gunstig nå, siden disse eggene er de fremtidige biene som skal bebo bikubene til våren 2027.

I dag, selv om været var ustabilt, turde jeg ikke utsette fôring av husdyrene mer. Jeg fant tavler med honningrester fra i fjor, skrellevoks ("avfall" fra prosessen med å utvinne honning) fra fryseren og noe honning fra 2026.
Det er ikke greit å åpne bikubene når det regner, men det er enda mindre greit å ha bifolk som dør av sult.
Arbeidet med foringen startet i opplett vær, men for sikkerhets skyld tok jeg med paraply 🥴. Det måtte jo ende slik som bildet viser.
Etter mye styr og sinte bier, fikk tilslutt alle bikubene "nistepakke" for de nærmeste dagene.

Bifolket som hadde jomfrudronning, har fremdeles det. Været setter stopp for at dronningen skal fly ut "på date", og dersom jeg ikke får fatt i en eggleggende dronning som kan overta tronen i det bifolket innen kort tid, er det ikke annet å gjøre enn å slå sammen det bifolket med ett fungerende bifolk.

Været er som nevnt, fryktelig. Røsslyngen er hardt skadet etter vinterens barfrost, så pr i dag frykter jeg at det ikke blir noe honning å høste. Håper at vi innen kort tid får væromslag, hvis ikke er jeg redd for at jeg må skuffe de som venter på å handle flytende gull fra Sture Bigård.

27/07/2026

For litt over tre uker siden prøvde jeg å skifte dronninger i tre av bifolkene. Dette gikk ikke helt som planlagt, og oppdatering har av den grunn latt vente på seg.
Ti dager etter at dronningene ble «introdusert» i sine nye bifolk var det en nedslående opplevelse å sjekke bikubene. Den ene dronningen var tydeligvis godtatt av sitt nye hoff, og hadde begynt å legge egg, men i de to andre bifolkene, som hadde fått ny dronning, fant jeg hverken egg, laver eller dronningene. Det var nå nesten to uker siden det var blitt lagt egg i disse bikubene og bistyrken (antall bier i ett bifolk) var ikke slik som er ønskelig for en birøkter når det nærmer seg at lyngen (forhåpentligvis) skal blomstre.
De eggene som blir lagt, og kryper som nye bier, fra midten av juli og utover høsten, kalles vinterbier. Disse biene skal «overvintre», få bifolket «på fote» når våren kommer, og er av den grunn svært viktig for bifolkets overlevelse. Siden jeg ikke fant egg eller dronning i to av bifolkene tok jeg den avgjørelsen at jeg måtte få fatt i nye dronninger fortest mulig.
Birøkteren jeg hadde kjøpt dronninger av tidligere var svært hjelpsom og hadde nye dronninger til meg innen få dager, så 14 dager etter at de første dronningene ble «satt inn» i bifolkene, gjorde jeg nytt forsøk. For å være sikker på at disse dronningene ville bli godtatt måtte jeg gå veldig grundig gjennom bikubene for å forsikre meg om at det ikke var andre dronninger i bikubene. Alle biene i de to bikubene ble «silt» gjennom ett dronninggitter ned i en ny kasse. Ett dronninggitter har åpninger som arbeiderbier kan komme gjennom, men dronninger og droner er for stor til å passere. Biene som ristes ned på gitteret blir utsatt for røyk, noe som fører til at arbeiderbiene kryper ned i kassen under dronninggitteret for å unnslippe røyken, men droner og eventuelle dronninger blir værende igjen oppå gitteret. Dette gjør at birøkter lettere kan finne dronning/ dronninger som ikke er merket, og førte til at jeg fant to jomfrudronninger i den første bikuben. Dronningen som ble «satt inn» to uker tidligere var ikke i bikuben, så bifolket har trolig drept hun og transportert hun ut av bikuben. De to jomfrudronningene ble fjernet, og en av de nye dronningene ble «kastet» nedi kaoset.
I den andre bikuben fant jeg flere krypeklare dronningceller. Disse dronningcellene oppdaget jeg noen dager tidligere, da jeg skulle sjekke at det første dronningskifte hadde gått greit, men da jeg ikke fant egg eller dronning den dagen, lot jeg de henge i bikuben. Disse dronningcellene ble nå fjernet, men noen av disse var kommet så langt i utviklingen at når jeg skulle ta de vekk, krøp nye jomfrudronninger ut. De jomfrudronningene ble selvfølgelig fjernet, og så måtte jeg gjennomføre samme «operasjon» med dronninggitter og røyk i det bifolket. Dette førte til at jeg fant to jomfrudronninger, og den dronningen som ble «satt inn» 14 dager tidligere. Hennes merking på ryggen var «visket vekk», men det var mulig å se at det hadde vært ett merke der. Jomfrudronningene ble fjernet, men dronningen som nå skulle vært i gang med å legge egg, ble fanget og satt inn i ett midlertidig bur. Deretter ble den nye dronningen «kastet» nedi kaoset, og bikuben lukket.
Fra nylagt egg til ny dronning kryper tar det 16 dager. Da jeg «satt inn» nye dronninger for første gang har bifolkene mest sannsynlig allerede startet arbeidet med å skifte sine gamle dronninger. Siden flere av dronningcellene krøp når jeg fjernet de, antar jeg at bifolkene så vidt var i gang med å lage dronningceller da jeg «satt inn» nye dronninger 14 dager tidligere. Da var dronningcellene så små at jeg ikke oppdaget de, og jeg «satt inn» nye dronninger i bifolk som jeg hadde gjort, og trodde var, dronningløse.
Siden bifolkene hadde startet arbeidet med å skifte sine gamle dronninger har de mest sannsynlig ansett dronningene jeg «satt inn» som en trussel. Det ene bifolket har drept den nye dronningen, «produsert» to nye jomfrudronninger, vært fornøyd med at en av de vil bli paret og at den vil bli bifolkets nye dronning. I det andre bifolket har biene trolig holdt dronningen jeg «satt inn» unna tavler i bikuben hvor hun kunne lagt egg, og dersom jeg ikke hadde skapt kaos i bilfolket ville de innen få dager hatt x antall jomfrudronninger, og dronningen som ble «satt inn». Jeg kan bare spekulere i hva resultatet ville blitt, men på ett eller annet tidspunkt måtte det blitt en «maktkamp».

I går sjekket jeg bikubene, og kunne med glede konstatere at kaoset jeg skapte har gitt resultater. Dronningene var på plass i bifolkene, og jeg fant egg og larver.Bifolkene har nå vært uten eggleggende dronning i mer enn to uker, så nå krysser jeg fingene for at været blir bra og at dronningene legger enorme mengder egg i tiden fremover. Som birøkter trenger jeg bier som kan hente nektar og lage honning, men først og fremt trenger jeg vinterbier som holder liv i bifolket til neste vår.

Dronningen som ikke la egg, og ble satt i bur, har nå fått nytt hoff og en liten «hybel» å etablere seg i (hybelen kan sees på filmen). Dersom hun nå begynner å legge egg kommer jeg til å «sette» hun inn i ett bifolk som har mistet dronningen sin, og som pr i dag har en jomfrudronning som ikke legger egg.

Som birøkter går naturligvis mesteparten av tiden jeg bruker på biene med til sjekk og stell av bikubene. Men for meg er...
09/07/2026

Som birøkter går naturligvis mesteparten av tiden jeg bruker på biene med til sjekk og stell av bikubene. Men for meg er en del av det å være birøktere, å drive med "landskapspleie", og på den måten gi bifolkene våre best mulig vilkår for å kunne sanke pollen og nektar, så vi kan høste honning når blomstringen i lyngheiene er på hell.

"Landskapspleien" innebærer bla å plante vårlyng, krokus, svibler og tulipaner. Disse blomstene er en fryd for øyet, men de er også en fryd for husdyrene våre, da de byr på særs viktig pollen og nektar tidlig på sesongen.
På vinteren består landskapspleien i å fjerne busker og kratt som har vokst seg stor, og kveler markblomster og lyng planter. I tillegg sager vi ned bartrær som stenger sollyset ute fra skogbunnen, og når bartrærne er fjernet tar det ikke lang tid før blåbærlyng og tyttebærlyng, samt bringebær og geiterams titter frem. De to sistnevnte er svært viktige planter for biene, og arbeidet med å legge til rette for at bringebærplanter og geiterams skal trives på eiendommen vår ser nå ut til å bære frukter.

"Landskapspleien" vi gjør er for det meste trivelig arbeid, som vi ser at biene har nytte av, men i dag har jeg gjort arbeid jeg skulle ønske jeg slapp. Planten landøyde sprer seg over store deler av landet, og som sikkert mange har fått med seg så er dette en meget giftig plante, som i små "doser" bla kan ta livet av sau, storfe og hest. Det som trolig er mindre kjent er at nektar fra landøyde er giftig og honning som biene l***r av denne planten kan inneholde gift som er skadelig for leveren. Dersom biene har stor tilgang på denne planten kan honningen overskride tillatte giftgrenser og må ikke konsumeres.

Kantslåtten som vegvesenet gjør, har mest sannsynlig ført til at landøyde har spredd seg i kommunen, og for at planten ikke skal få etablere seg på eiendommen vår, rev jeg i dag opp hver eneste lille landøyde, med rot. To søppelsekker ble fylt, og plantene skal nå destrueres i flammene på ett bål. Dersom planten har fått blomster sprer den seg, selv om den blir kuttet, så skal man bli kvitt den må den fysisk fjernes, og enten brennes eller kastes i søppelet som blir hentet av renovasjonsetaten.

Til de som leser dette innlegget vil jeg komme med en oppfordring. Dersom du oppdager landøyde i hagen din eller i nærområdet ditt, ta på deg hansker, riv planten opp, legg den i søppelsekk og få den destruert. For biene som eventuelt holder til i nærheten av deg spiller det ingen rolle om planten fjernes, men enhver birøkter i det ganske land er deg evig takknemlig.

Etter å ha vært 10 dager på reise i slutten av juni var det spennende å åpne bikubene forrige mandag, for å sjekke tilst...
06/07/2026

Etter å ha vært 10 dager på reise i slutten av juni var det spennende å åpne bikubene forrige mandag, for å sjekke tilstanden i bigården. De fleste bifolkene hadde økt litt i bistyrke, men i en bikube fant jeg en forseglet dronningcelle (se første bilde). En slik celle er ofte tegn på at noe ikke er slik birøkter ønsker, og det første som slo meg var at dette bifolket enten hadde svermet eller det kom til å sverme innen kort tid.
Når et bifolk svermer kommer det ofte av at det opplever å ha for lite plass, og dronningen forlater da bikubene, sammen med alle de flygedyktige biene, på let etter ny "bolig". Før bifolket svermer gjør de bikuben klar for at de biene som ikke kan fly, på tidspunktet svermen "går", skal kunne overleve i etterkant av svermingen. Bifolket starter utviklingen av ny dronning ved å bygge om vanlige arbeideryngelceller til store, hengende dronningceller. Biene fôrer disse larvene med en proteinrik "diet" kalt dronning gelé, og denne "dietten" fører til at de larvene utvikler seg til dronninger istedenfor vanlige arbeidere.
Bifolket "gjeter" den nåværende dronningen til områder i bikuben der hun ikke kan legge egg. En eggleggende dronning kan ikke fly, så for at bifolket skal kunne sverme forhindrer bifolket dronningen i å legge egg noen dager, slik at hun er flygedyktig når bifolket "flytter ut".
Når svermen "går" blir alle egg og larver, samt bier som nylig krøp (bier fødes ikke, de kryper ut av cellen sin), og ikke kan fly værende igjen i bikuben, sammen med dronningcellene, som er det nye bifolkets fremtidige dronning.

Ved nærmere sjekk av bikuben med dronningcelle fant jeg heldigvis egg. Det betød at bifolket ikke hadde svermet og at dronningen, siden hun la egg, ikke kunne fly. Dronningcellen i bikuben var altså ingen "svermecelle", men en "skiftecelle". Bifolket var tydeligvis ikke fornøyd med dronningen sin og var i gang med å skifte hun ut.
I utgangspunktet kunne jeg latt naturen gå sin gang, og ila få dager hatt ny dronning i bifolket. Men for at en jomfrudronning skal pares må det være fint vær og over 20 grader. Slike dager er en sjeldenhet her vest i havgapet, og ett bifolk med jomfrudronning kan i verste fall bli gående uten eggleggende dronning hele sommeren. De eggene som skulle vært lagt for å produsere biene som skal være i bikuben gjennom vinteren uteblir, og bifolket vil tilslutt dø.
Jeg overlater ikke bifolkene mine til tilfeldigheter (at vi får flere fine dager med 20 grader), og hadde heldigvis bestilt nye dronninger til alle bifolkene mine fra en annen birøkter.

Tre av de bestilte dronningene var klar og ferdig paret, så på torsdag ble disse hentet i Molvik. Der er dronningene avlet frem (se bilde 2) og har forhåpentligvis gener som passer for birøkt i vått og vindfullt vestlands vær.

På fredag ble disse tre dronningene presenterert for sine nye bifolk. Dronningene blir transportert i små bur, og har med seg ett lite hoff på 4-5 bie (se bilde 3). Buret er stengt med en bit av sukkerdeig.

Etter at jeg hadde fjernet dronningen i bikuben med dronningcelle, samt fjernet dronningcellen, ble buret med den nye dronningen plassert inn i bikuben. Bifolket som jeg har gjort dronningløs spiser seg gjennom sukkerdeigen som stenger buret, og ila den tiden det tar, blir bifolket vandt med den nye dronningen sitt feromon og godtar henne som sin nye dronning når hun kan gå ut av buret.

Prosedyren med å fjerne dronning og sette inn bur med ny dronning ble også utført i bifolket med dronning som manglet en vinge, og bifolket som ifjor byttet dronningen sin to ganger.
På søndag sjekket jeg disse tre bikubene. Sukkdeigen i burene var spist opp og dronningen var gått ut til bifolket sitt.
Nå blir det spennende å åpne disse bikubene om noen dager for å sjekke om de nye dronningene har begynt å gjøre jobben de ble kjøpt til, legge egg.

Adresse

Sturevegen 56
Tjeldstø
5336

Telefon

+4795205031

Nettsted

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når Sture Bigård legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.

Snarveier

Del

Kategori