Sture Bigård

Sture Bigård Produserer og selger honning, samt syltetøy og gele av bær og frukt fra egne busker og trær

27/07/2026

For litt over tre uker siden prøvde jeg å skifte dronninger i tre av bifolkene. Dette gikk ikke helt som planlagt, og oppdatering har av den grunn latt vente på seg.
Ti dager etter at dronningene ble «introdusert» i sine nye bifolk var det en nedslående opplevelse å sjekke bikubene. Den ene dronningen var tydeligvis godtatt av sitt nye hoff, og hadde begynt å legge egg, men i de to andre bifolkene, som hadde fått ny dronning, fant jeg hverken egg, laver eller dronningene. Det var nå nesten to uker siden det var blitt lagt egg i disse bikubene og bistyrken (antall bier i ett bifolk) var ikke slik som er ønskelig for en birøkter når det nærmer seg at lyngen (forhåpentligvis) skal blomstre.
De eggene som blir lagt, og kryper som nye bier, fra midten av juli og utover høsten, kalles vinterbier. Disse biene skal «overvintre», få bifolket «på fote» når våren kommer, og er av den grunn svært viktig for bifolkets overlevelse. Siden jeg ikke fant egg eller dronning i to av bifolkene tok jeg den avgjørelsen at jeg måtte få fatt i nye dronninger fortest mulig.
Birøkteren jeg hadde kjøpt dronninger av tidligere var svært hjelpsom og hadde nye dronninger til meg innen få dager, så 14 dager etter at de første dronningene ble «satt inn» i bifolkene, gjorde jeg nytt forsøk. For å være sikker på at disse dronningene ville bli godtatt måtte jeg gå veldig grundig gjennom bikubene for å forsikre meg om at det ikke var andre dronninger i bikubene. Alle biene i de to bikubene ble «silt» gjennom ett dronninggitter ned i en ny kasse. Ett dronninggitter har åpninger som arbeiderbier kan komme gjennom, men dronninger og droner er for stor til å passere. Biene som ristes ned på gitteret blir utsatt for røyk, noe som fører til at arbeiderbiene kryper ned i kassen under dronninggitteret for å unnslippe røyken, men droner og eventuelle dronninger blir værende igjen oppå gitteret. Dette gjør at birøkter lettere kan finne dronning/ dronninger som ikke er merket, og førte til at jeg fant to jomfrudronninger i den første bikuben. Dronningen som ble «satt inn» to uker tidligere var ikke i bikuben, så bifolket har trolig drept hun og transportert hun ut av bikuben. De to jomfrudronningene ble fjernet, og en av de nye dronningene ble «kastet» nedi kaoset.
I den andre bikuben fant jeg flere krypeklare dronningceller. Disse dronningcellene oppdaget jeg noen dager tidligere, da jeg skulle sjekke at det første dronningskifte hadde gått greit, men da jeg ikke fant egg eller dronning den dagen, lot jeg de henge i bikuben. Disse dronningcellene ble nå fjernet, men noen av disse var kommet så langt i utviklingen at når jeg skulle ta de vekk, krøp nye jomfrudronninger ut. De jomfrudronningene ble selvfølgelig fjernet, og så måtte jeg gjennomføre samme «operasjon» med dronninggitter og røyk i det bifolket. Dette førte til at jeg fant to jomfrudronninger, og den dronningen som ble «satt inn» 14 dager tidligere. Hennes merking på ryggen var «visket vekk», men det var mulig å se at det hadde vært ett merke der. Jomfrudronningene ble fjernet, men dronningen som nå skulle vært i gang med å legge egg, ble fanget og satt inn i ett midlertidig bur. Deretter ble den nye dronningen «kastet» nedi kaoset, og bikuben lukket.
Fra nylagt egg til ny dronning kryper tar det 16 dager. Da jeg «satt inn» nye dronninger for første gang har bifolkene mest sannsynlig allerede startet arbeidet med å skifte sine gamle dronninger. Siden flere av dronningcellene krøp når jeg fjernet de, antar jeg at bifolkene så vidt var i gang med å lage dronningceller da jeg «satt inn» nye dronninger 14 dager tidligere. Da var dronningcellene så små at jeg ikke oppdaget de, og jeg «satt inn» nye dronninger i bifolk som jeg hadde gjort, og trodde var, dronningløse.
Siden bifolkene hadde startet arbeidet med å skifte sine gamle dronninger har de mest sannsynlig ansett dronningene jeg «satt inn» som en trussel. Det ene bifolket har drept den nye dronningen, «produsert» to nye jomfrudronninger, vært fornøyd med at en av de vil bli paret og at den vil bli bifolkets nye dronning. I det andre bifolket har biene trolig holdt dronningen jeg «satt inn» unna tavler i bikuben hvor hun kunne lagt egg, og dersom jeg ikke hadde skapt kaos i bilfolket ville de innen få dager hatt x antall jomfrudronninger, og dronningen som ble «satt inn». Jeg kan bare spekulere i hva resultatet ville blitt, men på ett eller annet tidspunkt måtte det blitt en «maktkamp».

I går sjekket jeg bikubene, og kunne med glede konstatere at kaoset jeg skapte har gitt resultater. Dronningene var på plass i bifolkene, og jeg fant egg og larver.Bifolkene har nå vært uten eggleggende dronning i mer enn to uker, så nå krysser jeg fingene for at været blir bra og at dronningene legger enorme mengder egg i tiden fremover. Som birøkter trenger jeg bier som kan hente nektar og lage honning, men først og fremt trenger jeg vinterbier som holder liv i bifolket til neste vår.

Dronningen som ikke la egg, og ble satt i bur, har nå fått nytt hoff og en liten «hybel» å etablere seg i (hybelen kan sees på filmen). Dersom hun nå begynner å legge egg kommer jeg til å «sette» hun inn i ett bifolk som har mistet dronningen sin, og som pr i dag har en jomfrudronning som ikke legger egg.

Som birøkter går naturligvis mesteparten av tiden jeg bruker på biene med til sjekk og stell av bikubene. Men for meg er...
09/07/2026

Som birøkter går naturligvis mesteparten av tiden jeg bruker på biene med til sjekk og stell av bikubene. Men for meg er en del av det å være birøktere, å drive med "landskapspleie", og på den måten gi bifolkene våre best mulig vilkår for å kunne sanke pollen og nektar, så vi kan høste honning når blomstringen i lyngheiene er på hell.

"Landskapspleien" innebærer bla å plante vårlyng, krokus, svibler og tulipaner. Disse blomstene er en fryd for øyet, men de er også en fryd for husdyrene våre, da de byr på særs viktig pollen og nektar tidlig på sesongen.
På vinteren består landskapspleien i å fjerne busker og kratt som har vokst seg stor, og kveler markblomster og lyng planter. I tillegg sager vi ned bartrær som stenger sollyset ute fra skogbunnen, og når bartrærne er fjernet tar det ikke lang tid før blåbærlyng og tyttebærlyng, samt bringebær og geiterams titter frem. De to sistnevnte er svært viktige planter for biene, og arbeidet med å legge til rette for at bringebærplanter og geiterams skal trives på eiendommen vår ser nå ut til å bære frukter.

"Landskapspleien" vi gjør er for det meste trivelig arbeid, som vi ser at biene har nytte av, men i dag har jeg gjort arbeid jeg skulle ønske jeg slapp. Planten landøyde sprer seg over store deler av landet, og som sikkert mange har fått med seg så er dette en meget giftig plante, som i små "doser" bla kan ta livet av sau, storfe og hest. Det som trolig er mindre kjent er at nektar fra landøyde er giftig og honning som biene lager av denne planten kan inneholde gift som er skadelig for leveren. Dersom biene har stor tilgang på denne planten kan honningen overskride tillatte giftgrenser og må ikke konsumeres.

Kantslåtten som vegvesenet gjør, har mest sannsynlig ført til at landøyde har spredd seg i kommunen, og for at planten ikke skal få etablere seg på eiendommen vår, rev jeg i dag opp hver eneste lille landøyde, med rot. To søppelsekker ble fylt, og plantene skal nå destrueres i flammene på ett bål. Dersom planten har fått blomster sprer den seg, selv om den blir kuttet, så skal man bli kvitt den må den fysisk fjernes, og enten brennes eller kastes i søppelet som blir hentet av renovasjonsetaten.

Til de som leser dette innlegget vil jeg komme med en oppfordring. Dersom du oppdager landøyde i hagen din eller i nærområdet ditt, ta på deg hansker, riv planten opp, legg den i søppelsekk og få den destruert. For biene som eventuelt holder til i nærheten av deg spiller det ingen rolle om planten fjernes, men enhver birøkter i det ganske land er deg evig takknemlig.

Etter å ha vært 10 dager på reise i slutten av juni var det spennende å åpne bikubene forrige mandag, for å sjekke tilst...
06/07/2026

Etter å ha vært 10 dager på reise i slutten av juni var det spennende å åpne bikubene forrige mandag, for å sjekke tilstanden i bigården. De fleste bifolkene hadde økt litt i bistyrke, men i en bikube fant jeg en forseglet dronningcelle (se første bilde). En slik celle er ofte tegn på at noe ikke er slik birøkter ønsker, og det første som slo meg var at dette bifolket enten hadde svermet eller det kom til å sverme innen kort tid.
Når et bifolk svermer kommer det ofte av at det opplever å ha for lite plass, og dronningen forlater da bikubene, sammen med alle de flygedyktige biene, på let etter ny "bolig". Før bifolket svermer gjør de bikuben klar for at de biene som ikke kan fly, på tidspunktet svermen "går", skal kunne overleve i etterkant av svermingen. Bifolket starter utviklingen av ny dronning ved å bygge om vanlige arbeideryngelceller til store, hengende dronningceller. Biene fôrer disse larvene med en proteinrik "diet" kalt dronning gelé, og denne "dietten" fører til at de larvene utvikler seg til dronninger istedenfor vanlige arbeidere.
Bifolket "gjeter" den nåværende dronningen til områder i bikuben der hun ikke kan legge egg. En eggleggende dronning kan ikke fly, så for at bifolket skal kunne sverme forhindrer bifolket dronningen i å legge egg noen dager, slik at hun er flygedyktig når bifolket "flytter ut".
Når svermen "går" blir alle egg og larver, samt bier som nylig krøp (bier fødes ikke, de kryper ut av cellen sin), og ikke kan fly værende igjen i bikuben, sammen med dronningcellene, som er det nye bifolkets fremtidige dronning.

Ved nærmere sjekk av bikuben med dronningcelle fant jeg heldigvis egg. Det betød at bifolket ikke hadde svermet og at dronningen, siden hun la egg, ikke kunne fly. Dronningcellen i bikuben var altså ingen "svermecelle", men en "skiftecelle". Bifolket var tydeligvis ikke fornøyd med dronningen sin og var i gang med å skifte hun ut.
I utgangspunktet kunne jeg latt naturen gå sin gang, og ila få dager hatt ny dronning i bifolket. Men for at en jomfrudronning skal pares må det være fint vær og over 20 grader. Slike dager er en sjeldenhet her vest i havgapet, og ett bifolk med jomfrudronning kan i verste fall bli gående uten eggleggende dronning hele sommeren. De eggene som skulle vært lagt for å produsere biene som skal være i bikuben gjennom vinteren uteblir, og bifolket vil tilslutt dø.
Jeg overlater ikke bifolkene mine til tilfeldigheter (at vi får flere fine dager med 20 grader), og hadde heldigvis bestilt nye dronninger til alle bifolkene mine fra en annen birøkter.

Tre av de bestilte dronningene var klar og ferdig paret, så på torsdag ble disse hentet i Molvik. Der er dronningene avlet frem (se bilde 2) og har forhåpentligvis gener som passer for birøkt i vått og vindfullt vestlands vær.

På fredag ble disse tre dronningene presenterert for sine nye bifolk. Dronningene blir transportert i små bur, og har med seg ett lite hoff på 4-5 bie (se bilde 3). Buret er stengt med en bit av sukkerdeig.

Etter at jeg hadde fjernet dronningen i bikuben med dronningcelle, samt fjernet dronningcellen, ble buret med den nye dronningen plassert inn i bikuben. Bifolket som jeg har gjort dronningløs spiser seg gjennom sukkerdeigen som stenger buret, og ila den tiden det tar, blir bifolket vandt med den nye dronningen sitt feromon og godtar henne som sin nye dronning når hun kan gå ut av buret.

Prosedyren med å fjerne dronning og sette inn bur med ny dronning ble også utført i bifolket med dronning som manglet en vinge, og bifolket som ifjor byttet dronningen sin to ganger.
På søndag sjekket jeg disse tre bikubene. Sukkdeigen i burene var spist opp og dronningen var gått ut til bifolket sitt.
Nå blir det spennende å åpne disse bikubene om noen dager for å sjekke om de nye dronningene har begynt å gjøre jobben de ble kjøpt til, legge egg.

Klima, vær og vind kan ha stor innvirkning på "livet i bigården". Det er med stor uro jeg ser at røsslyngen ser ut til å...
30/06/2026

Klima, vær og vind kan ha stor innvirkning på "livet i bigården". Det er med stor uro jeg ser at røsslyngen ser ut til å få en svært begrenset blomstring i år. Begrenset blomstring betyr selvfølgelig begrenset lynghonning som vi kan høste, om det blir noe honning å høste i det hele tatt.

Barfrost perioden vi hadde i vinter har muligens skadet røttene til røsslyngen, og i store deler av området rundt bigården vår ser røsslyngen ut slik som på bildene. Store belter med brun lyng, med noen grønne kvister her og der. Naturen er senere i utvikling i år enn de foregående årene, men at røsslyngen er så langt etter, og skal "ta seg opp" er ett håp som blir mindre og mindre.

I år må jeg kanskje sette min lit til planter som blomstrer samtidig med lyngen, eks geitrams, alle de kultiverte blomstene vi har på eiendommen, naboens grønnsakshage og urtehage for å få honning å høste. Det som blir spennende er om årets honning, hvis det blir honning å høste, har en annen smak, farge og konsistens en vår vanlige lynghonning 🍯

På lørdag var det nok en gang tid for å "se til" husdyrene. Alle bifolkene øker nå jevnt og trutt i størrelse (antall bi...
08/06/2026

På lørdag var det nok en gang tid for å "se til" husdyrene. Alle bifolkene øker nå jevnt og trutt i størrelse (antall bier), og alle bikuben er blitt utvidet. Bifolkene har fått satt inn noen tomme tavler, og innskuddsforer med sukker, i tillegg til flyhulsforer med sukkerlake som de har hatt en stund. Noen bifolk har fått ekstra kasse på, da biene begynte å ha lite plass, og for å prøve å forhindre at biene skal sverme var det fornuftig å "bygge på".

Her ute i havgapet er det ikke aktuelt å høste sommerhonning. Bistyrken er ikke på topp før langt ute i juli, og naturen leverer ikke nok nektar til at det er mulig å høste noe honning før etter lyngtrekket. Av den grunn må birøkter mate biene gjennom vår og sommer, slik at de ikke skal lide sultedød. Nå lyngen nærmer seg å blomstre blir alt av sukker som biene har, tatt ifra de, slik at honningen som vi høster er blomster nekter, og ikke sukker som biene har lagret.

Ved lørdagens inspeksjon oppdaget jeg at den ene dronningen mangler en vinge. Dette er en dronning som i fjor la ekstremt mye egg, og bifolket hennes måtte flyttes for å hindre at bifolket skulle sverme. I år er dette bifolket svakt og dersom en birøkter med mer kunnskap om birøkt enn meg, leser dette, vet dere om en manglende vinge hos dronning kan føre til at hun legger lite egg?

21/05/2026

Endelig en dag med vær som gjør at biene tar til vingene. Morell og plommetrær er nå populær for husdyrene 🐝

Det er jaggu ikke lett å være bie, ei heller birøkter, når været ikke spiller på lag 🥴Det som for noen uker siden var en...
11/05/2026

Det er jaggu ikke lett å være bie, ei heller birøkter, når været ikke spiller på lag 🥴

Det som for noen uker siden var en fin start på sesongen, kræsjlandet like etter at starten var gått.

I dag hadde jeg med flere tomme tavler bort til bigården, for planen var å utvide plassen biene har i bikubene. For at biene skal klare å holde temperaturen i bikuben på det som er ideelt for at dronningen skal legge egg, og at egg/larver skal utvikle seg, innskrenker birøkter plassen biene har i bikuben, slik at biene "står" tett og de har mindre areal å holde varmt.
Ettersom jeg observerte en god del egg og larver for ca tre uker siden, tenkte jeg at nå var det gjerne på tide å gi biene mer plass og sette inn to ekstra tavler.
Men så feil kan man ta. De siste ukene har det vært skikkelig møkkavær med sludd, regn og vind. De dagene solen har vist seg har nordavinden gjort det utrivelig utenfor bikubenes vegger og tak, og biene har i all hovedsak slitt med brakkesyke. Dronningene sluttet å legge egg, og de eggene som ble lagt da vær og temperatur spilte på lag, er nå i siste stadie før nye bier kryper. Svært lite nye egg og larver er på gang, og vinterbiene, biene som har vært i bikubene siden høsten, har for alvor begynt å takke for seg. Så antallet bier i bikubene tillot ikke utvidelse av plassen biene har i bikubene.

At vær og temperatur ikke spiller på lag gjør at biene nå går glipp av den, for biene, viktige blomstringen av løvetann og karse. Tulipaner og svibler som står klar til å ta imot insekter, knekker i vinden, og alt det gode pollenet er tapt. Mine rips, solbær, stikkelsbærbusker, plommetrær og morell tre står med åpne blomster og "skriker" etter besøk av en pollinator. Biene taper masse godt pollen som de skulle foret larvene med, og jeg går kanskje glipp av en større og bedre avling av frukt og bær.

Til nå ser mai ut til å bli like begredelig som i fjor, den blåser bort med kald nordavind. Kan ikke annet enn krysse fingrene for at moder jord snart viser seg fra en mildere side og biene kan "slippes ut" på hagen min.

27/04/2026

I dag var det kortreist mat på menyen for biene. Denne planten, trolig en form for vier, vokser ca 10 meter fra bikubene og biene sanket pollen i store mengder.

Må innrømme at det er noe magisk og avslappende i det å sitte tett på biene, og iaktta de når de jobber.

I går var det tid for årets første skikkelige gjennomgang av bikubene. Sol fra skyfri himmel og 12-13 grader egnet seg g...
16/04/2026

I går var det tid for årets første skikkelige gjennomgang av bikubene. Sol fra skyfri himmel og 12-13 grader egnet seg godt for å åpne bikubene.

I påsken plasserte jeg foringsautomater i flyåpningen til bikubene, og jeg var nå spent på å se om det hadde gitt resultater.
For at dronningene skal starte å legge egg kan birøkter "stimulere" dette ved å gi biene en tynn sukkerlake, og pollen/protein. Biene trenger pollen å mate larvene med, og dersom biene ikke har tilgang på dette" starter ikke dronningen å legge egg, eventuelt så slutter hun å legge egg dersom bikuben går tom for det.

Jeg registrerte tidligere i april at biene bla hentet pollen fra krokus og vårlyng, og de siste dagene har de kommet flygende med lys gul pollen på føttene. Trolig har seljetrær i nærheten begynt å tiltrekke seg biene, men for at biene ikke skal gå tom for pollen dersom været gjør at de holder seg innendørs, var det nå på tide å gi dem en hjelpende hånd, gi de plater med pollen, i tillegg til den tynne sukkerlaken som de fikk for to uker siden.

Det var gledelig å se at alle bifolkene har overlevd vinteren, og de aller fleste dronningene hadde begynt å produsere nye bier. Det var egg, larver og forseglet yngel (forskjellige stadier i utviklingen av ny bie) i de fleste bikubene, og de hadde fremdeles lager av vinterforet som de fikk i høst. Pollen var det derimot ikke tegn til i tavlene, så det var godt at det nå var vær til at jeg kunne åpne bikubene og gi de ekstra pollen.

Slik tilstanden i bigården er nå, er jeg forsiktig optimist for den videre utviklingen av bifolkene, og krysser fingrene for at vær og temperatur nå spiller på lag, slik at det er store mengder bier som er klar til å pollinere alle bærbuskene og frukt trærne, når de begynner å blomstre.

Det er alltid hyggelig med gode tilbakemeldinger på honningen vår, men noen tilbakemeldinger er "gjevere" enn andre. I d...
13/04/2026

Det er alltid hyggelig med gode tilbakemeldinger på honningen vår, men noen tilbakemeldinger er
"gjevere" enn andre. I dag tikket det inn en særdeles hyggelig og hjertevarm melding. Deler den her i sin helhet:

"Honningen deres reddet et lam i dag 🍯 💛 🐑
Kom hjem i går og fant et veldig svakt lam eg tok inn, det ble dårligere utover kvelden og snakka med en sauebonde som nevnte å smøre god honning 🍯 i gommene til lammet for å få opp blodsukker. Dette gjentok eg utover natten og hele dagen i dag (honning og sukkervann)
Jeg forventa det ville dø, siden det ikke klarte stå oppreist, svelge og bare sov.. men i ettermiddag ga det resultater. Lammet står oppreist og går og tumler rundt her, drikker melk av flaske.
Så konklusjonen min er —-> alle bønder skulle hatt ei krukke 🍯 stående 🐮 🐑 🐷 "

Adresse

Sturevegen 56
Tjeldstø
5336

Telefon

+4795205031

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Sture Bigård legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Snarveier

Del

Type