Cascina VerdeVios

23/05/2026

19/05/2026

🐟🍷 **Barbera Fish Festival – norsk tørrfisk møter piemontesisk vin**

Hvert annet år skjer noe ganske uvanlig i Agliano Terme, noen få kilometer fra oss på Cascina Verdevios: norske kjøkkensjefer fra Norwegian Culinary Teams ankommer Monferrato med tørrfisk fra nord, og møter produsenter av Barbera d'Asti på UNESCO-listede åsrygger.

Festivalen startet i 2014 og springer ut av et reelt fellesskap – en liten norsk koloni slo seg ned i området, og det som begynte som en lokal egenhet, har vokst til et internasjonalt arrangement med over 70 viner fra lokale produsenter.

I år er festivalen – nå i sin syvende utgave – **flyttet fra oktober til slutten av mai** (28.–31. mai). En bevisst beslutning: vårens lys og varmere besøkstall gir en bedre ramme enn høstens mer uforutsigbare vær.

Koblingen mellom tørrfisk og Barbera er ikke tilfeldig. Barbera er kjent for sin høye syre og lave tannin – egenskaper som gjør at den tåler og løfter saltfiskens kraftige, fete karakter, på samme måte som hvitvin med sjømat. Det er gastronomi med logikk, ikke bare kuriøsitet.

For oss er dette en av grunnene til at vi holder til her. Området har dybde – i vinglass, i landskap og i de sammenhengene som oppstår når to mattradisjonene fra motsatte ender av Europa finner hverandre.

Vi er i ferd med å gjøre leiligheter tilgjengelig for utleie på Cascina Verdevios – nettopp for at flere skal kunne oppleve dette området på nært hold. Festivaler som Barbera Fish Festival er ett av mange gode grunner til å komme.

📍 Agliano Terme, Monferrato
📅 28.–31. mai 2026

14/05/2026

🧀🍷 Når Inderøy møter Nizza Monferrato
En av favorittrestaurantene mine i Nizza Monferrato er Le Due Lanterne på Piazza Garibaldi 52. God mat, god stemning – og nå har de fått noe ekstra på menyen.
Jeg tok med en hel Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri på Inderøy – en håndlaget blåmuggost av kumelk som nylig ble kåret til verdens beste i sin klasse. Osten reiste fra Nersalberg gård på Inderøy, via Cascina Verdevios i Castel Boglione, og endte opp hos Andrea på Le Due Lanterne. Han er en mann som kan ost – og han var fornøyd.
Det beste? Han vet allerede hvilken vin som passer til. En Moscato laget etter passito-metoden – tørkede druer, konsentrert sødme – er en klassisk og nydelig match til blåmuggost. Søtt mot salt og bittert: en kombinasjon som løfter begge.
Besøker du Nizza Monferrato – stikk innom Le Due Lanterne. Spør etter osten. 🇳🇴🇮🇹
Nerdene forstår hverandre uansett hvor i verden de befinner seg.

14/05/2026

Mai i vingården. Regnet har ikke gitt seg – og vinen er glad for det.
I år ser vi noe uvanlig: selv de områdene som normalt sliter med tørke midt på sommeren holder tritt med resten av vingården. Vi vet ikke sikkert hvorfor, men mistanken går til den jevne fuktigheten i vår. Naturen overrasker fortsatt.
Med mye nedbør følger også økt sopppress, og vi sprøyter oftere enn i et tørt år. Som økologiske produsenter bruker vi bare kontaktmidler – ingen systemiske preparater som tas opp i planten. Det betyr mer jobb, men vi kan klatre opp i traktoren uten verneutstyr. Ingen dødningehode på etiketten.
Drueklasene er akkurat i ferd med å sette seg. Nå gjelder det å holde dem friske frem mot blomstring.

09/05/2026

🍇 Dag 2 på Nizza è Barbera – jordsmonn, gamle stokker og en uventet match

Dag to er unnagjort. Mer folk, mer vin, mer kunnskap.

Det som overrasker meg mest er hvor dramatisk jordsmonnet påvirker smaken over korte avstander. På vår gård er det sandholdig leire: fruktighet og fylde. Tre kilometer unna, der kalksteinen dominerer, smaker vinen mer krydret, med mindre bær. Lengre nord, på lettere sandjord: mer eleganse. Samme drue, helt ulik karakter.

Selve lokalet har sin egen historie. Foro Boario – «kumarkedet» – ble bygd tidlig på 1900-tallet som senter for kveghandelen Nizza var kjent for. På 1800-tallet var byen ett av Nord-Italias viktigste kvegmarkeder. I dag er de samme murene rammen for 400 etiketter Barbera. Jeg liker den overgangen.

Dagens sterkeste inntrykk var en nabo med vinstokker fra tidlig 1900-tall – overlevende etter fylloксeraen, trolig fordi det sandige jordsmonnet ikke ga lusen gode levevilkår. Stokkene gir halvparten av hva yngre planter yter, men med en kompleksitet som må oppleves.

En annen nabo lager rosé av Barbera etter klassisk champagnemetode – sprudlende og overraskende god. Og hos en tredje: Moscato etter passito-metoden, med blåmuggost fra Inderøy – nylig kåret til verdens beste. Søtt mot salt og bittert. En kontrast som fungerer faglig, og som ganen bekreftet.

Økologisk sertifisering var tema igjen. Dansker og sveitsere leter aktivt etter det vi tilbyr. Lokale bønder ser det som en investering som ikke lønner seg på kort sikt – og det er forståelig. Men konsumentene som vil ha vin uten reststoffer av sprøytemidler finnes, og betaler for det.

Neste år tar jeg imot gjester på Cascina Verdevio – til Giro di Nizza i april eller Nizza è Barbera i mai. Leilighetene er ferdige, og naboene deler gjerne vingård, kjeller og kunnskap.

Mer fra messen kommer. 🌿
* *

09/05/2026

🍇 Første dag på Nizza è Barbera – notater fra en fersk norsk vinbonde

Jeg er norsk bonde og rimelig fersk eier av en liten vingård i Nizza-området i Piemonte. I går var første dag av den årlige vinmessen, og jeg skal prøve å dele litt av det jeg opplever.

Nizza Monferrato forvandles hvert år til en vinhovedstad: over 70 produsenter stiller med mer enn 400 etiketter – alt inkludert i billetten. Ikke en kommersiell varemesse, men en territoriell festival der produsenter, fagfolk og publikum møtes direkte.

Paolo, den tidligere eieren, presenterer meg for naboer og kolleger. Uten ham hadde jeg vært blank. Språket setter grenser, men kontakten er god – klassifikasjon, barbera og eikefat viser seg å være universelle samtaleemner.

Barbera-vinene klassifiseres i et hierarki de fleste nordmenn ikke kjenner: Barbera d'Asti, Superiore, Riserva – og øverst Nizza DOCG med sin egen Riserva-kategori. Som produsent må jeg ta løpende valg om klassifisering, med konsekvenser for både salg og produksjonskostnader.

Det jeg lærer mest om akkurat nå er eik. Ulike tresorter, ulike fatstørrelser. Noen fat fremmer frukten, andre sluker aromaen og gir tilbake noe tyngre og mer komplekst. Vår vin har en duft av friske, mørke bær – som jeg nå forstår jeg må jobbe aktivt for å bevare.

En kuriositet: vi er tilsynelatende de eneste som stiller med en ferdig sertifisert økologisk vin. Piemonte er i sterk vekst på øko – arealet mer enn doblet siste ti år – men Nizza-området henger etter.

I dag er det ventet større folkemengder. Vi får se.

Mer fra messen kommer. 🌿

23/04/2026

✨ Her kommer en oppdatering fra Cascina Verde Vios – status April 2026 ✨

Nå er vi straks klare til å sette inn vinduer og dører. Når de er på plass, står flislegging og montering av kjøkken for tur.

Det begynner virkelig å ta form, og vi gleder oss til å dele veien videre med dere

06/04/2026

Noen få dager kan forandre alt i vinmarken. Livet presser seg fram med en egen klokskap. Nå ber vi om milde netter og ingen frost.

17/12/2025

🍇 Hva skjer med druene etter at vinen er laget?

Etter pressing og gjæring står vi igjen med det som kalles vinaccia:
skall og steiner fra druene – uten stilker. Stilken, den treaktige strukturen som fungerer som skjelett i drueklasen, fjernes hos oss allerede ved mottak, før pressing.

I vårt tilfelle er dette ikke bare et tørt restprodukt, men en fermentert druemasse som allerede har gjennomgått omdannelsen av sukker til alkohol ved hjelp av gjær. Dette er råstoffet for grappa.

I vårt område leveres vinaccia til Distilleria Berta, et destilleri med dype røtter i Piemonte. Berta-familien har bakgrunn fra farmasi og har gjennom generasjoner utviklet en presis og krevende destillasjonskunst. Å lage god grappa er vanskelig: råstoffet er ustabilt, rikt på fenoler og bitterstoffer, og krever stor faglig kontroll for å gi et harmonisk destillat.

For oss som vinprodusenter har vinaccia liten økonomisk verdi i seg selv – og paradoksalt nok kunne den agronomiske verdien som kompost i vinmarken vært større. Likevel er regelverket tydelig: restene fra vinproduksjonen skal håndteres kontrollert, og destillasjon er den etablerte løsningen.

Slik får druene et nytt liv – også etter at vinen er lagt på fat.

07/12/2025

Vinteren nærmer seg i Castel Boglione, og etter en stille periode er det på tide med en oppdatering fra Cascina VerdeVios.
Bassenget er dekket til, pumpehuset lukket, og roen har senket seg. Bak kulissene har vi ventet lenge på én stor nyhet:

Byggetillatelsen er endelig på plass! 🎉
Prosessen tok nesten et år. Først måtte UNESCOs landskapskommisjon sikre at utsikten og arkitekturen ble ivaretatt. Deretter ventet vi på kommunen – en liten kommune med 600 innbyggere og 10 % stilling på byggesak. Mange runder, men nå er alt godkjent. Det føles veldig godt å kunne starte oppussingen.

Fra vinkjelleren
Vi hadde håpet å slippe 2023-årgangen før jul, men reglene for Nizza Riserva krever lagring til juni 2026. Vi vurderer å nedgradere til Nizza Superiore og flaske i januar. Mange har spurt etter bestillingsnummer, men vi må dessverre be om litt tålmodighet. God vin tar tid.

Årets avling
Denne høsten måtte vi tynne i vinmarken for å holde oss innenfor maksgrensen. Vi landet på 700 kg per dekar – totalt ca. 36 tonn fra våre 51 dekar. Som råvare er dette ikke lønnsomt; kostnadene er høyere enn inntektene. Verdien skapes først når druene blir til vin, og vi er takknemlige for at årets avling holder høy kvalitet.

Alt i alt går vi inn i vinteren med lettelse, takknemlighet og forventning.
Takk for at dere følger reisen vår videre fra VerdeVios ❤️🍇