11/05/2021
Diskusjonene går på sosiale medier, og det er ganske trist å lese flere av kommentarene i kommentarfeltene. Vi går som regel ikke inn i diskusjonen, for det har ingen hensikt, men vi leser og blir bedrøvet. Det diskuteres uten at man ser hele bildet, og uten at man har satt seg inn i fakta.
Men vi vil forsøke å forklare hva det vil si å være bonde i dagens samfunn, kontra hva det var for 30 år siden:
Orker du du å lese litt?
Kort oppsummert;
Norsk landbruk holder på å knekke ryggen og bøndene trenger hjelp fra befolkningen, til å gi et klart og tydelig budskap til regjeringen.
Ønsker du norsk trygg mat på bordet, matberedskap, som er kortreist, har minimalt med antibiotika og strenge reguleringer på dyrevelferd og bruk av sprøytemidler?
Da anbefaler vi dere å støtte en bonde, ved å signere oppropet
Til alle bønder der ute - TAKK FOR MATEN! og takk for den enorme innsatsen dere gjør for landet vårt.
Litt av forklaringen på at det aksjoneres nå er:
Avtalen som opprinnelig kom på plass mellom staten og landbruksnæringen var at bonden skulle produsere rimelig mat til befolkningen og sørge for matberedskapen i Norge. Til gjengjeld skulle bøndene bli beskyttet med tollvern og få kompensasjon i form av overføringer (subsidier) fra staten. Det er derfor staten subsidierer forbrukerne, for at det norske folk skal få handle billigere mat i butikkene.
Er du klar over at det er mange andre næringer som får overført subsidier også. Men det diskuteres kanskje ikke på samme måte?
I dag er tollvernet svært svekket i forhold til den opprinnelige avtalen, mye av maten er importert og utgiftene bøndene stiger drastisk år for år.
Subsidiene og tollvernet skulle kompensere for lave priser på råvarene, men inntektene for kjøtt, melk, egg, tømmer, frukt og grønnsaker har stått helt stille i over 30 år. Viste du at bonden kun får noen få øre mer for melken i dag enn for 30 år siden? Men hvor mye har prisene på diesel, kraftfor, gjødsel, service, traktor, byggemateriell, osv. økt de siste årene? Før kunne man altså leve av å være bonde, det er da også det som er målet.
Bondens inntekt:
Flere trekker fram at bonden kan tjene 600 000 - 700 000 i året, men viste dere at dette beløpet egentlig er helt feil og er kunstig høyt?
Hvorfor? Jo, Årsaken er at mange bønder dessverre MÅ ha jobb ved siden av for å få økonomien til å gå rundt og da legges den inntekten inn i regnskapet for hva bonden tjener, selv om bonden ikke tjener eller tar ut disse kronene fra egen næringsvirksomhet.
Årsaken til det er at bonden er selvstendig næringsdrivende. Hvis bonden hadde fått en anstendig lønn fra gården, ville de fleste ikke ha jobbet utenfor gården. Det har de egentlig ikke tid til!
Det å jobbe utenfor gården går utover drifta. Bl.a. vedlikehold av bygninger og utstyr hoper seg opp. Mange av bygningene på gårdene har kanskje også kulturminneverdier, da blir det ekstra krevende og kostbart å vedlikeholde. Man får (kanskje heldigvis) ikke uten videre lov av myndighetene å rive/bygge om slike bygg, men hvem skal betale vedlikehold av bygninger som ikke lenger har samme nytteverdi - det er bonden. Som i tillegg må bygge nye driftsbygninger som passer til dagens regelverk. Økonomien på gården, og tiden strekker ikke til dette.
Dessuten skal det trekkes lånebeløpet på driftsbygninger og utstyr, jordleie, utstyr, osv. Det er utgifter som opprinnelig hører til driften, men som faktisk (!) skrives på inntekten til bonden. På den måten ser det ut som bøndene tjener mye, noe de dessverre ikke gjør når alle utgifter til næringen er betalt.
Svært mange bønder sitter igjen med rundt 220 000 kroner i årsinntekt, det er under det minstepensjonistene får utbetalt i året. Det tilsier en timelønn som er under minstelønnen av det en ufaglært arbeider får utbetalt. Og, det for et hardt fysisk yrke, hvor de arbeider 12-16 timer døgnet, 365 dager i året. Ville du ha gjort det? Målet er at bøndene skal opp på industriarbeiderlønn.
Arbeidsfolk og bønder har tradisjonelt ikke stått skulder ved skulder i kampen om anstendighet i arbeidslivet, men kanskje er tiden kommet dit nå? Mange av utfordringene er faktisk de samme.
Bøndene jobber livet av seg, de har ikke avløserordninger for å få noen skarve feriedager, og ofrer både liv, helse, mentalhelse og familie for å brødfø det norske folk. Men, selv har de så vidt økonomi til å brødfø seg selv og egen familie.
Man kan bare legge ned sier du? Vel, De fleste bønder har en enorm ansvarsfølelse, og føler plikt for å føre livsverket til foreldre og besteforeldre videre. Har du odel på en gård, har du fått ditt lodd i livet. Det er ikke mange yrker som har det sånn. De fleste bønder elsker dog det de gjør, med jorda, og med dyra. Men de må kunne leve av det.
I et ordinært regnskap trekkes alle utgifter fra før man ser på overskuddet til en bedrift. Og, det er kun beløpene bedriften tar ut til eier som regnes som inntekt. I landbruket legges flere av utgiftene i næringsvirksomheten til bøndenes inntekt.
Så da er det kanskje ikke så merkelig at bøndene krever at tallene fra jordbruket skal legges fram korrekt? Og, at de blir opprørte når tallgrunnlaget er noe helt annet enn det som vises på deres konto?
Norge har dessverre ikke vært selvforsynt med melk, egg, kjøtt, korn, frukt eller grønnsaker på over 10 år. Dette til tross for at FN ber land produsere mer mat, sørge for mattrygghet og bedredskap til egen befolkning. Sverige og Finnland ruster opp på alle fronter, Norge går motsatt vei.
Bøndene får høre at de produserer for mye!!! Det store problemet nå er at Norge importerer alt for mye mat. Hva skjer når krisen rammer og andre land ikke kan forsyne oss med mat lenger? Vi så litt av det under tørkesommeren i 2018, og vi har sett litt av det under pandemien. For forbruker merkes det først ved at prisene stiger, etterhvert kan butikkhyllene bli tomme. Med de store klimaendringene kan vi ikke forvente at andre skal produsere maten vår! Er det bærekraftig eller miljøvennlig å frakte maten rundt halve jordkloden, når vi kunne produsert den selv?
I dag legges det ned stadig flere bruk, den stolte bonden gir opp, hver eneste dag legges det faktisk ned et-to gårdsbruk i Norge. Det er svært bekymringsfullt! Mange går til arbeidsledighet. Flere og flere bønder gir opp av økonimiske grunner, samt at arbeidsforholdene blir for tunge, og de velger dermed å legge ned driften.
Årsaken er at regjeringen har sett til Danmark med få store gårder. Problemet er at Danmark ikke er representativ for Norge. Danmarks høyeste fjell er en fartsdump sammenliknet med geografien i Norge. Vi er et langstrakt land, med dype daler, høye og karrige fjell og det meste av landområdet er ikke mulig å bruke til annet enn beitedyr. Noen få gårdeiere klorer seg fast og håper at regjeringen vil snu, før det er for sent. Gjør de ikke det risikerer de å gå konkurs, for de må ha jobb ved siden av for å ha inntekt å leve av. Hadde de sluppet det, så hadde den arbeidsplassen kanskje gått til en som nå er arbeidsledig og går på subsidier fra NAV.
Hva med dyrevelferden og antibiotika bruken til dyrene. Har det forresten slått deg at dødeligheten har vært større under denne pandemien, i de landene med høyest antibiotika bruk i dyreholdet? Tror du det kan være en sammenheng? Vi ønsker oss fortsatt ren trygg mat i Norge, og god dyrevelferd.
For ikke å snakke om de store bildet, alle ringvirkningene som følger av at bonden er bonde. Alle som har en arbeidsplass takket være at en bonde driver gården sin. Alle sjåførene til melkebil, slaktebil, fórbil, osv. Dyrlegene, slaktere, pølsemakere osv. Videreforedlere av produktene, møller, kornsiloer osv. De som produserer kyllinger/høner til eggprodusentene, de som produserer, selger, leverer utstyr... landbruksnæringa sysselsetter mange personer. Hvis bonden legger ned, og leier ut fjøset til lager for bobiler... hva da? Uten bonden ville det bety at mange av de som leverer varer og tjenester også ville mistet jobben. Tror du kanskje at kostnaden av det ville blitt høyere for samfunnet? Da måtte staten subsidiert de gjennom NAV, er det en god løsning?
Landbrukspolitikken er svært sammensatt, og de som kommenterer tar seg ikke tid til å sette seg inn i helheten. Du kan dessverre ikke sammenligne en bonde med en vanlig selvstendig næringsdrivende. Det hadde faktisk vært fint om det var det samme!
Mange av kommentarene handler om at folk ser på prislappen på butikken, men der går mesteparten av fortjenesten i lomma på de få eierne til de store kjedene. Hva har de gjort for å fortjene det? Er det riktig?
Hva med turistnæringa? Norge gror igjen pga manglende beitedyr. De vakre bildene som spres over hele verden av et frodig og unikt Norge ville kanskje ikke vært så vakre om hele landet var gjengrodd av tett skog? Hva da med alle millionene turistnæringen drar inn?
Flere kritiserer bøndene fordi de nå kjører til Oslo for å demonstrere - men nå er nok nok. I historien har det vært arbeidsfolk som har stått på barrikadene. Nå er det bonden som må bli hørt.
1. Servicen på en traktor koster gjerne 25 000 - 50 000 kroner i året. Flere har avtaler hvor de kan bytte traktor for summen av servicen. På den måten får de fornyet garantiene for prisen de likevel hadde vært nødt til å betale hvert år. Ettersom de fleste er avhengig av traktoren daglig, har de ikke mulighet til å la traktoren stå i reparasjon over flere dager.
2. Om de har tid til å kjøre til Oslo? Egentlig ikke, men hvordan skal de ellers bli hørt? Da har de mest sannsynlig hjelp fra ektefelle, familie, venner, og naboer for å holde driften i gang mens de protesterer i hovedstaden.
3. Om de har økonomi til det? Nei, lite sannsynlig. Men, da ble det færre sko til seg selv, litt mindre i kjøleskapet og de få timene med ferie de hadde håpet på i 2021, brukte de til å protestere i hovedstaden.
Det er ganske enkelt: Norsk landbruk holder på å knekke ryggen og bøndene trenger hjelp fra deg, til å gi et klart og tydelig budskap til regjeringen.
Ønsker du norsk trygg mat på bordet, matberedskap, kortreist, har minimalt med antibiotika og strenge reguleringer på dyrevelferd og bruk av sprøytemidler?
Da ber vi deg å støtte en bonde, ved å signere oppropet
Til alle bønder der ute - stå på!
