23/08/2026
Har du en harmonisk og balansert hest? 😍
Som hesteterapeut ser jeg mange hester, med mange forskjellige utfordringer. Som regel blir jeg kalt ut til de hestene med skader, utfordringer i bevegelsesapparatet eller der det er ønskelig å forbedre prestasjon. Jeg blir også ofte kalt ut til hester som utøver uønsket adferd under rytter eller i trening på en eller annen måte, som kan være steiling, bukking, eller hest som løper ut. Det er liten tvil om at akkurat det ofte kan skyldes ubehag, utstyr, ubalanse i kroppen, svakhet, låsninger eller smerte.
Det er alltid like gøy når jeg får tilbakemeldinger om at behandlingen har hatt effekt, enten i form av økt prestasjon, at hestens uønsket adferd har avtatt eller at de utfordringene man har hatt har løst seg.
Så er det også en god del som forteller, at hesten ikke er håndterbar hverken fra bakken eller under rytter noe annet sted enn inni det kjente ridehuset/banen/området, hvor det ikke er noe ny eller annen stimuli. Hesten er sensitiv, den blir nervøs, redd, og/eller den utagerer i form av å steile, bukke, sparke ut bak, løper ut. Akkurat dette er noe som ofte blir fortalt litt sånn tilfeldig, eller noe jeg oppdager fordi jeg spør. Det er på en måte bare sånn den er, og det er ikke alltid noe eieren har en forventning om at er mulig å endre.
I mange av disse tilfellene tror jeg at utfordringene er mer kompleks enn at hesten bare er sånn.
Jeg ser blant annet at veldig mange hester fores feil, de får for mye energi inn, det fores med store mengder kraftfôr uten å ta grovforets næringsinnhold med i vurderingen, - i forhold til hvor mye energi den får ut. Hesten får for lite stimuli i det daglige, den står aleine uten andre hester den kan sosialisere med, gjerne i en veldig liten luftegård uten miljøberikelse. De kan kanskje se og berøre hesten ved siden av over en strømtråd - men det er ingen mulighet for at den kan leke med en venn, klø og bli klødd, løpe, hoppe rundt, utforske ting eller å få utløp for det sosiale eller fysiske behovet på daglig basis. Kanskje har hesten i tillegg også veldig kort utetid i løpet av dagen og blir dermed stående veldig mange timer på boksen. Dette skaper i veldig mange tilfeller stress, frustrasjon og overskuddsenergi for mange hester.
Det blir fort en dårlig spiral. Hesten har kun mulighet for å få utløp for all energien sin på den ene timen hvor den skal ha rytter på eller trenes av mennesket sitt. Hesten blir en slags tikkende bombe med energi den trenger å få ut, den blir nervøs, svært sensitiv og uønsket adferd viser seg, den oppleves uhåndterlig og det blir skummelt. Som igjen resulterer i at rytteren føler det for risikabelt å ta med hesten utenfor det trygge ridehuset/banen/området, det er skummelt å tilføre mer eller ny stimuli, for da koker det over for hesten og farlige situasjoner oppstår. Og tro meg, mange av de hestene jeg ser hadde jeg aldri satt meg på selv, så fult forståelig at rytter da velger å holde seg innenfor den trygge rammen😮💨
Hesten er, som alle hestefolk er klar over, et fluktdyr, de skal være klar til å kunne fly av gårde dersom en fare oppstår. I de situasjonene er psoas-muskelen en av de viktigste og første musklene hesten benytter. Muskelen ligger dypt inne i hesten, den kommer fra lenderyggens underside og kobler seg sammen med iliacus som fester på innsiden av lårbeinet, sammen danner de muskelen iliopsoas. Denne muskelen er en av de musklene som veldig ofte kan gi hesten ryggplager, - karperygg kan faktisk komme av problemer med denne muskelen, den påvirker i stor grad prestasjon - og ikke minst negativ adferd!
Hesten har et behov for å bruke denne muskelen på en måte den ville gjort i en fight or flight situasjon. Det vil si en ganske eksplosiv bevegelse, som den ville gjort om den plutselig oppdaget et rovdyr som jaktet den.
Har du for eksempel en hest som alltid bare MÅ bukke noen ganger i ridehuset, og etter at det er gjort - så kan hesten konsentrere seg om arbeidet? Dette kan være svaret på akkurat det.
Når hesten ikke får mulighet til å bruke denne muskelen ordentlig, blir den gående å holde på en spenning, en «fight or flight» spenning.
Hesten blir nervøs, urolig, stresset - og får behov for å få utløp for dette på egenhånd - som for eksempel å bukke, steile, sparke ut bak eller løpe ut med rytteren sin. Altså det vi ofte anser som uønsket adferd.
Det er mange årsaker til at en hest kan få utfordringer med denne muskelen i seg selv, alt fra utstyr, for ensidig trening, skjev rytter, med mer - og det er mange måter man kan både trene og behandle denne muskelen hvis det er selve muskelen som er problemet. Det er på ingen måte sånn at en hest som viser uønsket adferd nødvendigvis har et problem med selve muskelen, eller at ikke muskelen blir brukt. Og det at hesten har et problem med selve muskelen vil på ingen måte nødvendigvis heller vise seg på denne måten som beskrevet over - det vil gjerne heller vises i form av hvordan hesten stiller seg opp, beveger seg, prestasjon, smerter i lend, dårligere prestasjon, muskelatrofi osv.
MEN - ved å la hesten få ut denne spenningen som samler seg her, vil man kunne få en mye mer balansert, avslappet og harmonisk hest. En hest som tåler ny og mer stimuli, som klarer å holde hodet kaldt i nye situasjoner. Og man vil potensielt kunne få bort en del uønsket adferd.
For å få denne spenningen ut, må hesten få være eksplosiv. Løpe så fort den kan. En vanlig ridebane er ofte for liten til at hesten får kommet opp i så stor fart, å holde hesten i samlet form og kort galopp vil på ingen måte heller la hesten få ut denne spenningen - selv om det krever utrolig mye muskelaktivitet. Å ta med hesten ut på tur å løpe, og la den få løpe så fort den klarer derimot - vil kunne gi hesten utløp for dette. Et stort inngjerdet område vil også kunne gi hesten nok plass, men det er ikke alle hester som nødvendigvis benytter seg av muligheten dersom de slippes der helt aleine, eller oppmuntres på en eller annen måte.
Selv om man gir hesten muligheten for å få ut denne spenningen i kroppen sin, så vil ikke det nødvendigvis løse hele problemet - hvis hesten fortsatt fores med for mye energi, eller ikke får utløp for sine naturlige og sosiale behov.
I mange tilfeller må man kanskje starte med å få kontroll på hestens foringsplan, sørge for at det ikke er mer energi inn, enn hesten får mulighet til å ta ut. La hesten få mer stimuli med andre hester ute hvor den kan få være litt eksplosiv, leke, klø, utforske, utøve naturlig adferd. Kanskje den trenger mer tid ute i løpet av døgnet- noen hester egner seg ikke en gang til å stå på boks bare på natten, men vil ha det mye bedre ved å kunne få stå på utegang hele døgnet. - Før det er trygt å kunne la hesten få fly av gårde med rytteren på ryggen.
Jeg er helt overbevist om at veldig mange av de utfordringene jeg får forklart av så utrolig mange hesteeiere bunner i akkurat dette. For mye energi inn, for lite ut - og det de får ut er i feil form. Man dekker for lite av hestens naturlige behov og de rutinene man har passer kanskje ikke til akkurat den hesten. De er like individuelle som vi mennesker er. Selv om stallens rutiner passer for en hest, passer det kanskje ikke for en annen, selv om kanskje ikke stallen i seg selv er noe å kritisere. Energien og spenningene må ut, hvis man ikke hjelper hesten å få de ut på en positiv måte, vil gjerne hesten velge å gjøre det på en måte som vi anser som negativ - ikke fordi den er dum eller slem, det er bare fordi den ikke vet eller får muligheten til å gjøre det annerledes ♥️
Selvfølgelig skal man ta hensyn til om hesten er skadet eller har plager, alder og den fysiske tilstanden - at den tåler belastningen av å løpe det den er god for. Man skal lytte til hesten, ikke presse den lengre enn den selv ønsker eller har kapasitet til - og man skal ikke minst sette sin egen sikkerhet høyest. Men - å måtte håndtere en hest som oppfører seg som en tikkende bombe, bukker, steiler, sparker eller løper ut er uten tvil også en stor risiko å arbeide med eller over. Det er heller ikke noe kjekt å alltid være nervøs eller bekymret for hva som kanskje, potensielt vil skje, hvis ditt eller hvis datt.
Jeg mener at det er langt fra så mange hester som «bare er sånn», som jeg ofte hører. Det finnes uten tvil hester med forskjellig personlighet, noen mer livlig enn andre, noen med traumer, noen med fysiske eller psykiske plager, og noen som kanskje har lært seg en viss adferd - men ekstremt mange sitter «bare» inne med for mye energi, for mye spenninger og frustrasjon - og kanskje er ikke egentlig hesten sånn, hvis vi gjør noen enkle, men veldig elementære endringer i det daglige ♥️🐎
Så er det sånn at ikke verden alltid er perfekt. Man har kanskje ikke mulighet for å dekke alle hestens behov på en stall, eller både hestens og eierens behov. Man har kanskje ikke så mange staller å velge mellom i det området man selv bor. Men da kan man hvertfall prøve å dekke de behovene som er mulig etter beste evne, med de ressursene man har tilgjengelig, på forskjellige måter. Det kan være å lage en avtale om å slippe sammen hester på ridebanen en gang om dagen, som vil være bedre enn at den aldri får være med andre hester. Slippe hesten og prøve å oppmuntre den til litt eksplosivitet og fart på et inngjerdet område hvis man ikke føler det er trygt å la den løpe ordentlig av gårde med deg på ryggen med jevne mellomrom. Det kan være å få hjelp av noen med kompetanse til å se på forplanen til hesten, i stede for å kopiere nabohestens plan, - for det er på ingen måte sånn at det som fungerer for nabohesten nødvendigvis er riktig for din. Det kan være å leie hesten på tur utenfor luftegården for å gi den mer miljøberikelse hvis man ikke føler det er trygt å ri den. Men, - livet er mye tryggere, enklere og kjekkere med hester som er harmonisk i seg selv ♥️🐎
