12/07/2026
Dag 3 på bondegårdsferien 🤠🩷
Og vipps var det siste dag for denne gang. Bonden erklærte ferien for over – det er visst grenser for hvor mye fri et arbeidsjern på 61 år tåler. Armer og bein dirret etter å få komme tilbake i jobb. Noen får abstinenser uten ferie, her er det ferie som gir abstinenser. 💪😅
Nattens kamp ga dessverre ikke det resultatet vi håpet på. Heldigvis holdt både kuene og melkeroboten hodet kaldt og klarte seg fint uten meg. Den eneste som ikke hadde fått beskjeden var Jon Blund. Jeg hadde nemlig glemt å trekke tilbake invitasjonen hans, så Haaland og jeg kastet inn håndkleet omtrent samtidig. 😴⚽
Her på gården driver vi med stripebeiting for å gi de firbeinte matkritikerne våre ferskest mulig buffet hver dag. Så i morges trosset jeg brennesle, klissvått gress og en kondis som protesterte høylytt, for å flytte gjerdet før rautinga tok overhånd.
Jeg smilte fornøyd, åpnet restauranten og ropte: – Bon appétit, mine vakre damer! 👩🍳🐄
«Hælst itte!» svarte Staslin, snudde på hælen og inviterte hele kuflokken til en runde sisten opp jordet. Der jeg løp pesende som en lokomotiv foran en gjeng med duvende jur ble jeg smått usikker på om jeg løp med kuene eller fra dem. Sånn har det vært siden jeg fylte 6 år og sånn blir det sikkert de neste 30 årene og, skrekkblandet fryd i samspill med verdens vakreste dyr🐮🩷
Et av de store målene for ferien var å ikke knuse ei dør, rive ned noe eller punktere et traktordekk. Den utfordringen løste jeg elegant ved å la traktoren stå og ta beina – og minilasteren – fatt når noe skulle flyttes. Kaller det risikohåndtering på høyt nivå. 🤓
Tre dager på bondegård går altfor fort. Møkka lurer seg inn på de underligste plasser, en haug med blåmerker rikere, mange gode historier og et hjerte som trives litt ekstra mellom fjøsvegger og beitende kuer.
Konklusjonen er den samme som alltid: Alle burde oppleve bondegårdsferie. Minst én gang. Gjerne sju. 🤠🩷🌾
