12/06/2026
Det er noe magisk med våren i fjellet. Plutselig er den her og om du blunker, så er den forbi. Magien skjer så raskt. Plutselig er fargene tilbake. Gresset blir grønt, kveka blir lang og det popper opp gule blomster som gir barna lykke og far frustrasjon. Alt som ble skjult under den vakre snøen og alle høsten-og vinterens hemmeligheter kommer til syne. Det rakes, graves, skrus og ordnes. Det lammes (jada… vi skulle kanskje tatt vekk Blesus litt før, men han var jo så trivelig..😅) og det ordnes gjerder. Dagene blir lenger, det er ikke lenger mulig å vite om det er tidlig eller sent - for alt som må gjøres, må gjøres samtidig. Nå skal vi ta igjen våren som har vart i ukesvis i lavlandet.
Så slår det meg. Gjør vi det i riktig rekkefølge? Helt sikkert ikke, vi må gjøre det vi får til med barna på slep. Husker vi hva vi gjorde i fjor? Nope! Og huska vi å skrive i den boka vi kjøpte i forifjor når vi heller ikke huska det? Nope! Og har vi huska å skrive ned det vi har gjort i år? Nope! Men livet er kanskje best som happy-go-lucky og med kort vår? 👩🏻🌾
