Det Blå Kjøkken. - En kristen Kokebok av Knut Renselmo, Gol (2026)

09/12/2021

Hei. Knut Renselmo har valgt å legge ned sin personlige profil her på Facebook. Men boka hans Det Blå Kjøkken kan fortsatt kjøpes via hans e-post [email protected]

- Eller via melding til hans mobilnummer 412 10 895. Han er å også treffe på WhatsApp. - For informasjon.

03/08/2021

Knivkassen jeg fikk i premie som Nr 2 av kokkekullet ved Oslo Kokkeskole, Østre Elvebakken.

Uansett hvilket yrke man innehar så er redskapen man bruker av den største betydning for å oppnå maksimale resultater med det en holder på med. Feil redskap til de for-skjellige oppgavene er lite hensiktsmessig, og viktig å få frem. Sløve kniver er dess-uten farlig i bruk. Like viktig som kniven er slipestålet kokkens beste venn. Det tas frem titt og ofte og bryner kniven. Ser du på bilde, til høgre, ligger slipestålet i første rekke. Denne store kniven på bilde til venstre er fiskekniven. Den er særdeles tung og vanskelig å håndtere, men til fisk er den helt uunnværlig. Å skjære skiver av stor helle-fisk er vanskelig uten denne.

Vil allerede her gi uttrykk for at det å arbeide med mat er en helt spesiell god opplevelse. Det har alltid vært det, er det og fortsatt vil det for meg. Å «kjenne» en vare, dets opphav og lukt og smak er noe av det skjønneste jeg vet om. Det har selvfølgelig noe med interessen for det enkelte å gjøre. Å handle inn råvarer og tilberede, lage noe godt, stort og flott som smaker bedre enn noe annet er for meg en utrolig stor opplevelse. Man legger hele sin sjel i å få råvarene til å smake maksimalt. Noen tilsetninger som meierismør, kremfløte, eggeplommer, salt & pepper, samt det spesielle krydderet som retten skal ha er for meg noe magisk over. Tro meg!

Jeg begynte som elev i kokkefaget ved Casino restaurant i Universitetsgaten i Oslo i 1962. En mellomstor restaurant men direksjonen la stor vekt på å knytte til seg faglærte kokker. Jeg la mye arbeid i alle fag på skolen og anstrengte meg for å gjøre en god jobb på kjøkkenet. Dette skulle vise seg at direksjon hadde lagt merke til. De to siste årene av min læretid sto jeg faktisk som kokk på selvstendige vakter. Ett års tid før jeg var ferdig med min læretid satte direksjonen meg til kjøkkensjef over kokkene. Det var ikke alltid like lett, men lar man fornuft og tiden arbeide for seg, går det som regel alltid bra til slutt.

02/08/2021

Maten skal være god kvalitetssikret.

En restauratør bruker ikke sitt liv på å lage mat for andre fordi den skal være så sunn og
slankende. Vi lager mat fordi vi liker å skape noe for andre. Samtidig lager vi mat fordi
det er forrettning. Da er første betingelse at vi må lage god velsmakende mat, så gjesten kommer tilbake. Mitt motto mens jeg hadde mine egne restauranter i alle disse årene jeg drev for meg selv var, at ingen av mine gjester skulle gå misfornøyd ut igjen fra mine restauranter.

Hvordan kan man sette seg så ambisiøse mål og klare det! Hva maten angår skal jeg komme tilbake til, men først vil jeg ta for meg mine medarbeidere, samt meg selv.
Sette krav til seg selv er av den største betydning. Inne blant mine gjester gikk jeg alltid i dress og hvit skjorte med slips eller sløyfe. Slips eller sløyfe midt på sommeren var like viktig som på vinteren. Personalet skulle til enhver tid være rene i klærne.
Hvordan oppfatter gjestene sjefen og hans stab? Det skulle ikke lukte svette av kassadam-en eller kelneren. Jeg fulgte nøye med. Jeg vil vel tro at nå vil mange lesere av denne
boken sette et stort spørsmåltegn ved min personalpolitikk. Var jeg en grusom streng
arbeidsleder?
Nei men eksemplets makt måtte utgå fra en selv og smitte over på personalet. Jeg kunne sende folk i dusjen før de fikk gå inn til gjestene hvis det var nødvendig. Kom noen litt
beruset på arbeid måtte de øyeblikkelig forlate sin arbeidsplass og noen ganger endte
det også i oppsigelse.
Hvordan skal du få god mat på kafe, i restaurant og i hjemmet?
Kort og greit! Bruk de beste råvarene og tilbered etter alle kunstens regler. Ansett flinke kokker med store kokkekunskaper og som trives i sitt fagområde. Jeg har aldri tatt
hensyn til sunn kost hverken på arbeidsplassen eller i mitt hjem. Hvis noen skal slanke
seg, må det bli en annen greie.
Men god mat, det kan ikke lages på billig råvarer og slett tilberedning. Så vil kanskje
noen igjen si at endelig er det noen som ikke har fått dette hysteriet over seg at alt skal
være så sunt. Ikke potet, ikke mel, ikke fett, ikke sukker osv. Men jeg lager en kokebok
for dem som liker og vil ha tilberedt god gammeldags mat. Men selvsagt står det opp til
hver enkelt å minske på både smør og kremfløten.

01/08/2021

Det er et eget kapittel i kokeboken som omhandler velsignelsen av maten vi får.

24 Herren velsigne deg og bevare deg!
25 Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
6 Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Før jeg går videre og skriver i boken min MITT BLÅ KJØKKEN vil jeg velsigne alle som en gang i fremtiden vil kjøpe denne boken. Denne boken er jo noe spesiell i og med at jeg våger å ta Guds Ord i fortellinger mellom alle de oppskriftene som finnes i denne boken og ellers går som en «rød tråd» gjennom hele boken.
Det er mange velsignelser gitt fra Gud til oss mennesker; maten vi spiser er en av de største velsignelsene gitt av Ham. Uten mat ville ikke mennesket eksistert. Tenk på det! Hvordan tror dere det er å ha dette utrolige privilegium å få arbeide med og gi til mennesker, nettopp denne velsignelsen.

Jeg arbeider med denne velsignelsen, maten som er gitt til hele menneskeheten. Jeg kan drømme om dette! Jeg kan fantasere om dette! Jeg lovpriser Herren for dette! Mange vil ikke forstå dette, men jeg kan ikke skrive en kokebok uten å tilegne Ham all ære. Jeg er bare så utrolig privilegert som har fått denne oppgaven å arbeide med det som er viktigst for alle mennesker, etter frelsen, å tilføre legemet mat.
Det er helt plett umulig for meg å skrive en kokebok uten å skrive om Ham som står bak alt. Han som skapte alt av Seg selv, ved Seg selv og til Seg selv!

21/07/2021

Samtaler er bedre enn å være på Facebook.

Mens jeg sitter her og skriver på denne boken tikker det inn en melding om at det finnes en restaurant i Oslo som gir gratis mat til barna hvis alle la fra seg mobiltelefonen mens de var på restauranten. Dette for at som rastaurantdireksjonen hevdet, så ville de slå et slag for dette med at foreldrene kunne sitte og snakke med barna sine, i hvertfall når de spiste.
Dette er det som jeg vil til livs med at det er foreldrene som må gå foran å ta tak i dette med fred og fordragelighet ved middagsbordet.
Det er underlig å konstatere at restauranter må ta tak i dette med å lære familiene til å sitte ved samme bord, ved samme middagen og samme personer dag etter dag. Lære dem hvordan de skal holde sammen ved middagsbordet. Klarer de ikke å ha en liten halvtime sammen ved middagsbordet, så kan man glemme resten av dagen å holde sammen.

Å spise sammen for en familie er en hellig stund. Jeg gjentatte ganger sier at det er sikkert mange som er uenig med meg i min definisjon av middagsstunden. Noen vil sikkert også si at de kjenner seg ikke igjen måten jeg beskriver den tiden en familie har middagen sammen. Nå har ikke jeg sagt at alle ikke tar middagen alvorlig. Nei da, det er ikke alle, men mange som ikke tar dette med fred og fordrageligheten rundt middagsbordet på alvor. Mange har skjønt dette lenge før jeg har begynt på boken og skrevet om dette.
Alle mennesker er ikke like, noen vil sikkert overdrive dette også så det kan bli anstrengt og utrivelig ved bordet fordi det skal være så korrekt all ting. Vi må bruke fornuften i alt vi foretar oss. Som uttrykke tilsier; «for mye og for lite forderver alt.» Så sant så sant!

Mobiltelefonen!
Hva er det som er så galt med en mobiltelefon da?
Ingen ting galt med en mobiltelefon. Den skal vi være meget glad for at vi har fått.
Men, det er bruken av mobiltelefonen det er noe galt med!
Er det noe galt med menneskene da?
Nei da! Langt ifra. Det er heller ikke noe galt med menneskene.
Men, det er noe riv ruskende galt med bruken av telefonen!
Ethvert menneske burde se og forstå at hvis man bruker telefonen av og på femti ganger om dagen, så er dette fullstendig uakseptabelt.
Sitter en gutt eller jente, ja, voksne for den sak skyld med telefonen i fire til fem timer hver dag så er dette fullstendig «galimatias».
Hvis man ikke kan spise ett måltid uten at mobiletelefonen må være med, ja så er det også «galimatias».
Når restaurantene begynner å lære foreldrene hvordan de skal praktisere bruken av telefonen ved middagsbordet, da er det gått for langt.

Har samtalens betydning noen verdi?
Åi, åi, åi! Kan ikke få det bekreftet nok at samtaler i familien i fred og ro, er av uvurderlig betydning.
Det som blir sagt rundt et bord av alle familiemedlemmene må da ha en større betydning og være til hjelp og glede for den enkelte – innenfor familien? Tenk om noen av barna har vært utsatt for noe på skolen som er vanskelig å snakke om. Tenk om det barnet satt med et inderlig ønske om å få muligheter til å ta dette opp med mor, far og de andre søsknene?
Det er ikke like lett å begynne å snakke om ting som er vanskelig. De enkle gode hyggelige tingene er alltid lett å snakke om. Men, ikke de vanskelige! De blir «innelåst» og kommer aldri frem. Og hvertfall ikke i den tid det skulle vært tatt opp. Middagen gir en unik anledning til det, men, det må legges til rette for det, og da vil det komme frem både det ene og det andre som det er så viktig at det skal komme frem.

Middagsstunden er hellig!

Hvis middagsstunden blir det den er tenkt å være vil dette forplante seg i hver enkelt og være til slik en usigelig glede for hele familien, slik det er tenkt å være. Lykke til!

🌷en frisk rose til hver av dere fra kokken Knut.

28/06/2021

Et nytt innlegg fra min kristne kokebok:

Som tidligere nevnt, så skal boken være noe mer enn bare det å lage mat, noe av meg privat skal også være med.

Denne kokeboken er ment å være tilpasset de enkelte familier i hverdagen. Derfor har jeg i hele boken laget plass for egne notater, av hver enkelt familie. Alle familier vil selvfølgelig ikke lage maten akkurat slik som jeg gjør. Da må jeg la hver enkelt få tilberede og smake seg frem til smaken som passer, nettopp for den familien. Det kan være en annerledes kryddersmak. Dette må prøves ut og noteres. Noteres i boken og lages etter sin egen oppskrift og metode neste gang denne retten lages. Det er meget viktig at retten lages etter hver enkelt familie sine ønsker.

Hverdagsmat er enkel og lett å lage, men det må tenkes gjennom og forberedes både for en og to dager i forveien. Det er unødvendig å utbrodere tekst og bilder i en kokebok, spesielt bilder. Noen bilder i noen kokebøker er på en slik prangende måte at det virker uoverkommelig å påbegynne å lage retten. Bildene vil ikke svare til det resultatet som blir frembrakt på et hverdagskjøkken. Ikke er det nødvendig å lage så fin mat i hverdagen heller. Ikke har man tid heller til dette, men få laget et godt næringsrikt måltid til en sulten familieflokk etter endt skole- og arbeidsdag.
Vi må huske på at alle som kommer hjem etter endt dag har kun en ting for øye, å få i seg en middag for så å kunne slappe av med avisen, eller for barna det å høre musikk og så begynne på leksene. Mange skal direkte på en eller annen form for trening, musikkøvelse m.m. og har dårlig tid.
Min personlige mening er at det blir lagt for liten vekt på middagen i forkant i familiens fellesskap. Det blir lagt alt for liten vekt på og omtanke på hvem som bruker mest av sin fritid på matlaging i familien, nemlig husmoren. Dette så jeg i meget tidlig alder at mor måtte få litt hjelp til matlagingen, f.eks. skrelle potetene, dekke på bordet og rydde av og vaske opp etter middagen. Jeg vet ganske mye om alle disse tingene. Dette er nok sikkert pga det at jeg vet hvor mye arbeid det ligger bak et måltid. Og skal man lage god mat og variert mat slik at hele familien blir fornøyd og mor også føler at hun har gjort en «jobb», da må også hele familien forstå hva det vil si å bruke så mye tid på nettopp dette for den ene personen. Dette er vanskelig å forstå hvor mye tid mor bruker til matlaging uten å selv ha vært med på dette.

Jeg har ofte hørt både i hjem og butikken, sagt av kvinner; de som i de fleste tilfeller står ansvarlig for middagen: «uff, hva skal jeg finne på til middag i dag»? Videre i samtaler: «Det er så vanskelig å finne på noe når alle vil ha sine ønsker oppfylt». Ja, jeg forstår henne så inderlig godt hvorfor det er så vanskelig å finne på hva det skal være til middag, fordi det ofte er både fire og fem forskjellige ønsker til middagsvalg. Noen skal ikke ha kjøtt. Andre skal ikke ha fisk. Noen skal ikke ha grønnsaker og atter igjen skal noen slanke seg. Spesielt unge jenter. Nei, det er neimen ikke lett for en husmor å finne på noe til middag og gjøre alle til lags. Så ender det ofte opp i pizza eller grillpølser for det er som regel noe de fleste liker. Og, så er det meget lettvint for husmoren. Barna kommer stresset hjem og er sultne. Og så skal de på trening og mor eller far må kjøre. Da er det enkelt og lettvint med ferdigmat på dette viset.

Mat er noe langt mer enn bare det å stille sulten. Bibelen taler om mat og måltidet i alt 331 ganger og når Israel skulle feire en inngått pakt ble det selvsagt feiret med et stort gedigent måltid. Vi må ikke se for enkelt på dette med mat og måltid mat.

Ap g 2:46: «Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet».

Her ser vi hvor mye mat betydde i hjemmet også den gang. Mat er en velsignelse gitt av Gud.

Matt 6:26: «Se på fuglene under himmelen! Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de»?

Middagen har i mitt hjem alltid betydd mye og vært et høydepunkt for hver eneste dag. Min kone la alltid stor vekt på at barna skulle få i seg mat med næring og at de skulle like det hun lagde, og ikke minst; det skulle være fred rundt bordet.
Det var min kone som hadde ansvaret for maten i hjemmet helt frem til barna reiste ut. Det var spesielt ansvaret for selskapsmaten jeg tok meg av i den tiden. Det er i de siste 20 årene at jeg har overtatt tilberedningen av mat fordi det passet slik inn i vår hverdag at jeg tok ansvaret.

NB! Jeg vil heller ikke bruke så mye plass til bilder av rettene men heller skrive og å vise bilder omkring det miljø jeg var med i og som førte frem til det å bli kokk, kjøkkensjef og restauranteier. Jeg vil forklare og gi gode råd og tips om det som fører frem til god mat og god økonomi i bilder og fortellinger, helt fra mitt barndomshjem og oppover og til dags dato. Jeg kan ikke få understreket dette sterkt nok.

Som nevnt skal denne boken være noe annet. Det skal være interessant å sitte å bla i denne. Det gjør ikke noe om du ikke finner det du ønsker med det samme. Men, ved å bla i boka kommer du kanskje over et skriftsted som passer for deg også, eller for hele familien, nettopp den dagen.

Som nevnt tidligere, så er ikke denne kokeboken som andre kokebøker. Den er sammensatt på en slik måte at det skal være interessant også å bla i den fra perm til perm, ikke bare en gang men gjentatte ganger. Hva du «møter» på neste side vet du ikke før du har bladd om. Kanskje en hilsen fra himmelen om oppmuntring for dagen, eller en oppskrift med en middagsrett som du ikke har prøvd før. Tenk om det var en middagsrett som smakte så deilig at hele familien jubler av glede og i takknemlighet til Skaperen. Kanskje gleden ble så stor at hele familien begynte å be i ånd og sannhet og Priste Herren i tunger, midt under et måltid. Det har skjedd. Det har jeg selv vært med på. Alt kan skje der det er enhet i ånden og folket søker Herren. Herren er jo til stede, der hvor to eller tre er samlet i Jesu Navn og folket (familien) begynner å be. Halleluja. En slik bok ønsker jeg å lage, full av åndelige overraskelser til Ære og Pris til Ham som fortjener det og all æren skal ha.

Har man en middagsstund som er full av smak for smaksorganene og åndelig mat for sjelen kan man ikke ha det bedre for familien. Halleluja!

06/06/2021

Jeg vil ta for meg hvert eneste avsnitt i den kristne kokeboken Det Blå Kjøkken å legge det ut her på denne siden. Det begynte egentlig den tiden jeg seilte til sjøs, ute på bøljan den blå. Jeg legger ut dette avsnittet aller først og så vil de andre avsnittene komme i rekke og rad. Til slutt vil alt som er skrevet utenom oppskriftene bli lagt ut her på denne siden. Følg med!

1.avsnitt:
I 1956 var det ikke vanlig å reise ut fra bygda, men ingen kunne holde på meg her i Hallingdal. Jeg måtte ut, ut i den store verden. Jeg hadde vel ikke egentlig tenkt på en karriere i restaurantbransjen, men så var det dette med egne valg da. Det var arkitekt eller prest jeg ønsket meg. Det ble bare slik at jeg reiste som byssegutt, men bare for å komme seg om bord i en båt og komme seg ut for å se verden. Noe jeg aldri har angret på. Skulle gjerne ha reist ut igjen den dag i dag. Men nå må jeg være takknemlig for den tiden jeg fikk til sjøs. Har vært i 26 land. Sjølivet er noe jeg alltid har vært særdeles fasinert av. Men skjebnen ville noe annet, jeg ble til slutt en landkrabbe.

Bildet viser fra byssa hvor vi lager mat til mannskapet, første julen jeg var hjemme fra mitt barndomshjem. Jeg i midten. Det var en underlig jul. Det skjedde vonde ting for enkelte av mannskapet. En ung gutt på ikke mer enn 16 år klarte ikke savnet fra mor og far. 1.juledag kom han ikke til frokost. Vi begynte å lete etter ham, og ante vel at noe var skjedd ham. Og det var det!. Han pleide å gå i store slagstøvler nede i maskin. Oppe på dekket er det noe som kalles pullert, vi fester trossen til den. Der, ved siden av pullerten sto den ene slagstøvelen og oppå pullerten sto den andre slagstøvelen. Han hadde ikke klart presset - savnet - av mor og far. Han hadde hoppet over rekka og kastet seg i det frådende havet. Det var uvær den natten. Dette hendte ute i Atlanteren, hvor det var mørke høye bølger som slukte ham for nå og evigheten. Tenker ofte på ham, hvor er han?

28/05/2021

Kom nettopp på at jeg ville skrive en liten morsom - det behøver ikke alltid være alvorlig mat prat - historie fra restaurantlivet i Oslo. Det var vel i 1966 og jeg var kokk på Casino restaurant. Noe av det verste en kokk visste om det var da servitøren maste på kjøkkenet. Det kunne være denne replikken: "Hvor blir det av maten". "Gjesten går snart altså". Det kunne være mange grunner til det at maten kunne ta litt lenger tid enn vanlig, noen ganger. Ingen satt på rompa og lot gjestene vente.
Jeg hadde ørret for fire personer liggende i vann for koking. Så kom røsten på høyttaleren: "Hvor blir det av fisken, Gjesten går". Jeg ble så sint at jeg lot en irritasjon i meg gå over til noe langt annet. Jeg lagde i stand et flott fat med tøyserviett og seilskip og la en stor rå ørret på fatet. Dekket til med varmt klede over fisken for at det skulle se virkelig ut. Sendte med poteter, agurksalat og smeltet smør.
Vi fortsatte med andre gjøremål og det skulle ikke gå lange stunden før det brølte på høyttaleren en del ufine ord. Servitøren hadde ikke oppdaget dette før han sto ved gjestens bord og løftet forsiktig av kledet fra ørreten og presentere produktet til fire sultne gjester for en herlig middag. Samtalen ved bordet er vanskelig å beskrive, men fra andre servitører hadde det vært besvergelser og latter blandet i en særdeles opphetet stund. Servitøren brølte igjen på høyttaleren at dette kom til å bli en stor sak ut av når han bare fikk rapportert dette påfølgende dag til direktøren. Direktøren hadde selv vært en av landets dyktigste kokker og visste hva et kjøkken personell slet med når det var meget å gjøre.
Dagen kom at direktøren kom til sin restaurant og fikk høre hele denne noe selsomme hendelsen forårsaket av meg.
Jeg ble innkalt på kontoret og måtte bekrefte at det vitterlig var meg som hadde gjort dette.
Nå var det slik at jeg bodde hjemme i privaten til direktøren, så han og jeg satt ofte og spiste middag i privaten hans. Han mente nok at jeg hadde "dradd dette for langt", men som jeg nevnte litt tidligere i denne historien, han visste hva det ville si å stå på kjøkken og restauranten full av gjester, så jeg måtte love å ikke finne på slike "strek" i ettertid.
Det lovet jeg selvfølgelig, og var særdeles lettet til sinns.

02/05/2021

Vi er litt lei oss for at virus har satt en stopper for selskapslivet i vårt hjem. Vi hadde ofte folk til middags. Jeg liker å lage mat og Marit elsker å dekke bord. Dekketallekene har jeg selv både dreiet og malt og fint blir det når bordet er ferdig dekket.

30/04/2021

SLIPP BARNA TIL MED Å LAGE MAT.

Pannekaker
Pannekaker m/forskjellige typer fyll s s:
Flesk
Jordbær
Is m/nøtter

Tilberedning:

Det viser seg at får barna være med å bestemme, vil de gjerne være med å tilberede maten også. Dialog og samarbeid er alltid positivt. Hvis det alltid er bare «enveiskjøring» fra foreldre til barna, er dette i seg selv ikke positivt. Spesielt hvis barna ikke alltid er positivt innstilt for å hjelpe til litt i hjemmet. Får barna være med å bestemme middagen, så vil de også være med å lage den. Slik var det i vårt hjem. Selv om det ofte ble slik at den samme middagen gikk igjen, så var gevinsten stor ved at alle arbeidet sammen om dette viktige som middagsbordet er. Ved vårt middagsbord har det aldri vært utrivelig, men etter at alle var med og gjorde sitt ble det enda mer trivelig på kjøkkenet. For de som prøver dette og får det til, vil ikke angre på at de prøvde å få til et utvidet samarbeid på kjøkkenet. Men jeg er sikker på også at dette ikke vil passe for alle hjem.

Slipp barna til er å la de få prøve seg, selv om det ikke går slik som foreldrene hadde tenkt seg. Det gjør ingen ting om det ikke går så bra, første gangen. Barn har en medfødt trang til å undersøke ting. Utforske for å se hvordan det virker. De vil prøve seg på nye ukjente ting. Har vi ikke ofte hørt fra dumme foreldre: «gå vekk, dette klarer ikke du». «Du må lære deg å svømme før du får lov å gå ned til vannet». Den er ikke god! Men selv vil de ikke ha bryderiet å være med sitt barn for å lære det å svømme. Barn må i ung alder få prøve seg. Det er i ung alder at barns interesser og ferdigheter kommer frem. Tenk om det er nettopp ditt barn som blir årets kjøkkensjef, europamester i kokkekunst, ja det er ikke så få nordmenn som har blitt verdensmestere også. Tenk det! Det kan være ditt barn!
Slipp barna til, og spesielt hvis barnet ditt viser interesse for matlagning. Dette har vi hørt ofte historier om at han/hun ville ikke gjøre noe annet enn bake.
Vi må legge alt til rette for barn som viser interesse for noe. Vi må være på vakt for disse særinteressene som et barn viser. Hørte en god fortelling om en skiløper som viste nok interesse men han ga opp da han var åtte år gammel. Moren begynte å undersøke hvorfor han ikke ville mer for han virket så lei seg. Moren kom frem til at gutten gikk med en kjeledress som hadde et forferdelig tykt varmt for. Moren tok ut dette foret og da begynte han å gå som bare det. Det var ledighet inni dressen som måtte til. I dag har han vært verdensmester flere ganger på ski. Skiløperen var en av våre aller beste og mest kjente.

Legg det til rette for barna og vær sammen med dem, slipp dem til, så kan det hende dere har den beste kokken i huset. En slektning av meg – hun er bare seksten år – men det er hun som planlegger hele ukens middag og tilbereder denne. Mor hennes er bare med å handle inn for hele uken og det gjør de sammen på hver mandag.

Det Blå Kjøkken. - En kristen Kokebok av Knut Renselmo

09/12/2021

03/08/2021

02/08/2021

01/08/2021

21/07/2021

28/06/2021

06/06/2021

28/05/2021

02/05/2021

30/04/2021

Adresse

Telefon

Nettsted

Varslinger

Kontakt Bedriften

Snarveier

Del

Type