14/05/2026
Forsvarets Forsknings Institutt inviterte til møte om "Matberedskap i Krig" i dag som en oppfølging av rapporten de ga ut tidligere i vinter.
Vi var tilstede på Deichmanske.
Det er tydeliggjort at matsystemet vårt i dag er uhyre sårbart pga avhengighet av tilførte innsatsfaktorer både i råvareproduksjonen og også i foredling, pakking, lagring og transport.
Grovfór er vi imidlertid sjølforsynte på....uten at det gis noen som helst form for videre oppmerksomhet. Både pussig og uforståelig.
For - i stedet for å vektlegge de mest innlysende tiltakene for å oppnå forsyningssikkerhet i krise og krig - nemlig bl.a å:
🌿redusere avhengigheten av tilførte og langreiste innsatsfaktorer
🌿forsterke en matproduksjon som kan levere uansett situasjon og som er basert på stedegne ressurser,
🌿ta i bruk all brakklagt jord og uutnyttede beiteressurser,
🌿korte ned transportavstander,
🌿opprette lokale/regionale såfrø- og settepotetsentraler,
🌿skape nærhet mellom jord og bord (produksjon, foredling, lagring og konsum,
🌿produsere så mye av det vi kan på egen jord med egne ressurser
- så konkluderer FFI med at for å sikre befolkninga mat i en krigssituasjon må vi gjøre alt som står i vår makt for fortsette som før ved å pleie internasjonale handelsavtaler, opprettholde import, transport, drivstofftilgjengelighet, energitilførsel og styrke ITkommunikasjon. Med en litt økt fokus på regionsl satsing i tillegg.
Og dette selv om vi VET at det er en økende proteksjonistisk trend i verdensbildet der nasjoner passer på sine egne før de gir til andre, at IT er det mest sårbare vi har og at transportlinjene til og også innad i Norge er både lange og ekstremt sårbare....
Forsvarsstaben poengterte at samarbeidet med sivilsamfunnet er uhyre viktig. På spørsmål om hvilke aktører i sivilsamfunnet dette omfatter kunne de ikke redegjøre for det, ei heller konkretisere hvordan de mener et "velfungerende sivilsamfunn" ser ut og består av.
Hvorfor er det så vanskelig å se at for å øke robustheten vår så er det de NÆRE verdikjedene som gir størst utbytte?
Det vises bl.a til Ukraina som også visstnok har fremhevet at det er
●Transport
●Kommunikasjon
●Drivstoff
som er de tre viktigste faktorene å huske på i en krigssituasjon...
Kan det være fordi Ukraina allerede har denne velutvikla nærheten og kunnskapen til egen mat som gjør dette så selvfølgelig at det ikke en gang poengteres? Ettersom det er dette som har holdt maskineriet deres gående disse åra?
For- det er ikke "verdens matkammer" i form av de store hveteåkrene som har holdt moralen og kampviljen oppe og bokstavelig talt holdt liv i de ukrainske soldatene disse åra krigen har vart.
Det er det alle de små teigene og hagene med egenprodusert mat på egne frø og såvarer og babushkaer som både kan så, stelle, høste, konservere og tilberede som har.
Mon tro om ikke dette er så nært for Ukraina - og så fjernt for oss - at her har Ukraina rett og slett glemt å ta det inn i rådene til FFI?
Vi er nødt til å forstå at matPRODUKSJON ikke er ensbetydende med matBEREDSKAP.
Havbruk og sjømatnæringa hadde også en tydelig stemme på møtet i dag. Fisk er bra - også for forsyningssikkerheten vår. At fisken i merdene er helt prisgitt tilførsel av langreist og importert fór ble dysset ned med at denne næringa kan å snu seg og vil finne løsninger også på dette når det er nødvendig.....
Mulig det.
Men, for barnefamilien i Engerdal, Indre Troms eller i Seljord er det neppe av stor betryggelse at fiskeoppdretterne på kysten kanskje har nok salt til å konservere all fisken hvis den ikke kommer frem pga brutte transportlinjer.
Det er også forunderlig at det ikke blir nevnt med ett eneste ord at vi som nasjon er selvforsynte med så marginalt lite som 0,5-3 % av såfrø til grøntsektoren. Spesielt når det ropes fra mange kantee om å øke grøntsatsinga her til lands.
Beklager FFI - dette holder ikke mål.
Dere har all grunn til å utarbeide minst én rapport til som FAKTISK omhandler hvordan vi kan sikre befolkninga vår mat i en krigssituasjon.
