14/04/2022
Dette er så viktig!❤️ #norgetrengerbonden #norskmatproduksjon #vestlandsbondelag #vestlandet #bonde
Norsk jordbrukspolitikk
Jeg har vært i Eksingedalen. I selveste Helge Bergos rike.
Jeg har spist middag med familien hans og vi har sett på «Bondetinget» sammen - et knallhardt og usminka oppgjør med bondeorganisasjonene og norsk jordbrukspolitikk.
I Eksingedalen er det nå 8 mjølkebruk igjen. Det er to store og nye bruk med 60-70 dyr som høster brorparten av dalens grasressurser og 6 små bruk som drives så godt det lar seg gjøre. Uten mulighet til å gjennomføre verken vedlikeholds- eller nyinvesteringer.
Skolen i Eksingedalen har 9 elever. Fordelt på 10 klassetrinn. Datter’n til Helge Bergo er lærer.
Hva skjer videre i Eksingedalen?
Vel - jeg er ingen spåmann. Heller. Men alt tyder på at minst 2 av de små brukene legger ned i løpet av kort tid. Med disse ryker skolen og de 4 andre brukene i rask rekkefølge og man sitter igjen med 2 bruk. De to som har så mye gjeld at de bare må fortsette å produsere. Og kjøre dalen opp og ned med møkk og gras og spe på med mye kraftfôr. Helt til de ikke orker mer. Eller til gjelda har kommet ned såpass at de også kan flytte.
Og til slutt overlates Eksingedalen til naturen. Ingen mennesker, ingen kultur og ingen matproduksjon.
Dette er norsk jordbrukspolitikk i et nøtteskall. Og har vært sånn lenge.
Helt siden Helge Bergos storhetstid!
Og maten?
Har den blitt billigere? Eller bedre?
Nei - Norge har bare blitt fattigere. Mye fattigere.
Derfor må det endring til. En stor endring!
Det må rett og slett bli lønnsomt å bruke norsk jord - i både økonomisk, sosial og miljømessig forstand. Vi må utnytte de begrensede ressursene vi har for å produsere mat og ivareta og utvikle de fellesgodene jordbruket skaper.
Vi må jamstille norske jordbrukere med resten av samfunnet og vi må øke vår egen sjølforsyning.
Vi må øke prisen bonden får for sine produkter - gjennom å utnytte mulighetsrommet i importvernet, utfordre makten i dagligvaremarkedet og utvikle bedre verktøy for markeds- og produksjonsregulering. Vi må også fortelle en historie til norske forbrukere - en historie de forstår og tar inn over seg. Og denne historien kan ikke begynne med at dette med mat- og jordbrukspolitikk er sjukt kompliserte greier. Dette er det ingen som er interessert i og ingen som gidder å høre på.
Vi må øke norsk planteproduksjon og utnyttelsen av denne i vesentlig grad og gjøre oss mindre avhengig av importerte råvarer. Vi må målrette tilskuddene slik at de faktisk utjamner ulike produksjonsforhold. Tilskudd må premiere driftsmåter og ikke antall kilo eller liter produsert. Vi må slutte å tro på at det er mulig å produsere seg til lønnsomhet. Det fungerer ikke! Jordbrukets økonomiske tredemølle er en brutal innretning.
Det har vår egen historie og jordbrukshistorien i hele resten av verden vist oss. Gang på gang. År etter år.
Det hele er nesten til det kjedsommelige forutsigbart!
Vi må skape fremtidstro for unge mennesker som ønsker å utøve det viktigste yrket som finnes, nemlig å produsere mat til egen befolkning!
Vi skal fortsatt ha både norsk jordbruk og produksjon av mat i norske fjøs, men det er bruken av norsk jord som er viktigst for oss som nasjon. For et land uten matproduksjon på egne ressurser er som et land uten grenser - det er en selvmotsigelse.
Gjør vi dette har norsk jordbruk og matproduksjon en fremtid. En lys fremtid.
Det er nemlig ingen i hele verden som kan lage ren mat som oss - basert på ren luft, rent vann, ren jord og ren energi. Ingen!
Fortsetter vi langs oppgåtte stier har ikke norsk jordbruk og matproduksjon noen fremtid, dessverre.
Da blir det stø kurs og mer av det samme. Og vi vet alle veldig godt hvordan det ender. Det har vi nemlig gjort før. Igjen og igjen.
Helt siden Helge Bergo forstod hva som må gjøres. Og hvordan.
Foto: Anita Furevikstrand Seim
