15/04/2026
Her er Eple med sitt lille nydelige søyelam og det lille værlammet til søsteren Eina. Det fortsetter å komme lam nesten daglig og vi er oppe i 19 lam. Vi skulle vært oppe i 20, kanskje til og med 21 eller 22. I dag ble den gode statistikken vår ødelagt. Vi har mistet minst et lam, kanskje 3 og det er ravnen som tar det første lammet mens mor er opptatt med nummer to.
I dag kom vi ut for å se til Eina som vi regnet med fødte ute i utmarken og planen var å ta henne og lammene med tilbake til fjøsen, som vi gjorde med søsteren Eple og hennes lam tidligere på dagen og de andre som har født ute. Vi fant Eina i ganske åpent terreng og da vi kom så fløy det en ravn vekk. Eina stod og vasket på et lite nurk som vi regnet med var en av to. Litt bortenfor lå nummer to fremdeles i live, men hakket opp på bakparten og inn i buken. Helt grusomt! Det var ikke noe annet å gjøre enn å avlive det der og da. Jeg blir så lei meg når vi mister noen av dyrene, man har liksom ikke gjort jobben godt nok på en måte. Samtidig så må jo bare dagen gå videre, man må bare stålsette seg og avslutte lidelsene til det lille nurket der og da. Min mann tok seg av det, men jeg måtte jo ha gjort det hvis jeg var der alene. Det er store kontraster! Vårens vakreste eventyr blir en liten stund, vårens store mareritt! Vi har fått 4 enklinger, kun den ene født inne og det ble et stort værlam. Så nå mistenker vi at de to andre enklingene som er født ute og som var veldig små, egentlig var tvillinger og ravnen har vært på ferde. Vi sjekket litt rundt der også og så ingenting, men så har vi jo også havørn her som tar åtsler. Ravnen og ørnen gjør bare det som ligger i deres natur og instinkt. Jeg blir ikke sint på dem, det er vi mennesker som bor i deres habitat, det er ikke de som trenger seg inn på vårt. I vinter mistet vi 4 av våre 5 ender til ørnen. Det var is på vannet og endene kunne ikke svømme unna. Da tenkte jeg at vi har dem for kos og hygge, ørnene trengte dem mer enn oss i denne kalde perioden. Det var selvsagt trist og jeg ble lei meg, men det er en del av det å leve tett inn på naturen og velge å ha fritt dyrehold. Nå i forhold til lammingen så må vi gjøre noen forbedringer for å unngå at ravnen tar flere. De 7 siste søyene får nå ikke tilgang til utmarken og vi må sjekke GPS kartet hyppigere. Det er VÅRT ansvar å holde dyrene trygge! Før i tiden hadde de gjetere til buskapen sin, det tar vi oss ikke lengre verken tid eller råd til og heller ikke så lett når buskapen gjerne er oppe i flere hundre dyr. I mine øyne er ikke løsningen å fjerne rovdyrene, de er en del av naturen, mangfoldet og økosystemet. Ravnene og ørnene her i området har gjerne hatt tilholdssted her i flere tusen år for alt jeg vet. I dag har vi virkelig kjent på medaljens bakside ift dyrehold, det er vondt og trist, men en del av livet på en gård💚
