En gammel tekst om gårdens opprinnelse, først på trykk i avisa Sør-Trøndelag 16. januar 1970. Skrevet av Emil Carlsen.
Gerlof Nettelhorst var en tysk offiser som ble lensherre i Idde og Marker i Austfold i 1609. Straks han kom til Norge, begynte han å kjøpe opp jordgords, og i 1625 eide han mer jord enn det fantes i hele Fosen fogderi. Han ble gift med Viveke Bjelke, en datter av Aage Bjelke til Austråt, og søster til rikskansleren Jens Bjelke.
Aage Bjelke var på denne tid eier av store jordeiendommer i Hemne, som Nettelhorst overtok, dels ved kjøp og dels ved arv – blant disse også Holden. Men et nærliggende gods – Haugsgodset – var kongens eiendom, som Nettelhorst hadde stor interesse av å eie. Det var ikke så lettvint å handle med kongen (Christian IV), men da Nettelhorst var en mann som var mer enn alminnelig utenom seg, fikk han overta Haugsgodset mot å gi fra seg noen gårdsparter i Stjørdalen. Holden og Haug ble så slått sammen til én eiendom, og fra da av fantes bare Holden i regnskapene. Haug-navnet forsvant. Et minne etter gården og navnet i vår tid, er Hogsdalen (Hogs for Haug) og fjellpartiet Hogs-gåsa.
Hemnes første godseier
Etter at Nettelhorst hadde overtatt Haugs-godset, ble han den første godseieren i Hemne, og det var han som skapte det godskompleks som senere fikk navnet Holden gods (Hollgodset). Holden er for øvrig en utledning av det gammelnorske Hvallen eller Hvallvin. Hvall betyr en høyderygg som stenger for. Ordet «vin» i denne forbindelse er så gammelt at det var gått ut av bruk allerede i gammelnorsk tid, men det er kjent fra mange bygdelag da mennesket rykket inn for å dyrke jorda, og slik la grunnlaget for all kultur. Før denne tid var Holden et «strøgods» i utkanten av Austråt-godset. Fra nå av ble alle eiendommer Nettelhorst sto som eier av, konsentrert omkring Holden, som nå fikk rettigheter som adelig setegård. Setegården var adelsmannens oppholdssted, og som derfor hadde visse rettigheter av økonomisk art. Selv besøkte Nettelhorst bare en eneste gang Holden, og han satt heller ikke lenge med godset.
Tilbake til Austråt
I 1635 solgte han hele herligheten til svogeren, rikskansler Jens Bjelke, og Austråt-ætta fikk på ny hand over sine gamle eiendommer i Hemne. Etter Jens Bjelkes død i 1659, arvet hans datter Holden, som hun straks solgte til Johan Gaardmann. Han var øverste sjef for tollvesenet i Trøndelag og bodde i Trondhjem. Gaardmann hadde en eneste datter som først giftet seg med Johan Testmann. Han tok opphold på Holden, men var bare en kort tid omkring 1680 eier og bruker av godset. det er lite en vet om Hemnebygdenes tidligste historie. Vatsdølasaga åpner et lite gløtt som ligger nærmere et tusen et hundre år tilbake, da Ingemund i Vatnalider etter slaget i Hafrsfjord dro til sin går i Hemne (Holden eller Kirksæter?).
I Hans Nobels eie
Vel 300 år etter – i 1440 – får vi ifølge Aslak Bolts jordbok visshet for at erkebispen i Nidaros eier Holden i Hemne. Den før nevnte Johan Testmann dør ung, og enken gifter seg på ny med Hans Nobel, som var eier og bruker av Holden i åra 1682 – 1700. Foruten selve Holden gods, eier Nobel hele 16 store gårder i Hemne-bygdene. Men Nobel hadde andre interesser enn å sitte som godsbesitter. Blant andre saker, ble han av kongen oppnevnt eller satt til å utarbeide et nytt matrikkelverk for landet. Men kongen godtar ikke hans arbeide – ikke fordi det er dårlig utført, men etter de regler Nobel setter opp, vil kongen få altfor lite inntekter i forhold til det gamle og avleggse matrikkelverket til da. Da Nobel selger Holdengodset, er kjøperen en mann som heter Vinzents Meyents, og som ikke hadde noen lykkelig hand med dette kjøpet. Året etter han overtar, i 1701, blir han betegnet som en «ubemidlet» mann, og måtte pantsette de beste gårdene innen godset til de to pengesterke kjøpmenn i Hamburg, hans Havelmeyer og Engelbret Vermann. Hvorledes det siden gikk med ham, kjennes ikke, men han satt med godset til 1710, da Johan Petter Testmann overtar. Han er sønn av den tidligere nevnte Testmann, og tituleres «Kammerassessor». samtiden har gitt ham ord for å være «et overmaade hastigst menneske» (dagboksnedtegnelse av lensmann Isak Mo fra 1801). Johan Petter Testmann var også med i krigen mot svenskene, men kom velberget hjem, og døde bare få år etterpå – 1720.
Lossius' start
Enken Maren Marie gifter seg på ny i 1725 med Petter Andreas Koldrup, som hadde godset en tid. Maren Marie overlevde også han, og ved skjøte den 14. juni 1754 – samme år som Koldrup døde – skjøter hun sine eiendommer over til sin svigersønn, kaptein Kristoffer Kristoffersen Lossius, som er gift med hennes datter av første ekteskap – Maren Anne Testmann. Kjøpesummen var 6000 riksdaler. Den nye eier – Kristoffer Lossius, var født i Kvikne 1719, og døde på Holden gods 1796, og ble begravet ved St. Margretha kirke på Kirksæter 29. mars samme år. Hans oldefar var Lorentz Lossius, direktør for Røros Kopperverk og døde der i 1654. Kristoffer og maren Anne hadde bare et barn – Morten Lyng Lossius – som ble født 1757 og overtok godset etter foreldrene. Morten Lyng Lossius var en begavet og meget benyttet mann i Hemne, blant mange andre store verv han hadde, var han også valgmann for utsendingene på Eidsvold. Han var gift tre ganger. første gang med Elen Junghans, som døde bare 38 år gammel, andre gang med Sara Klingenberg som også døde ung, bare 34 år gammel i 1805, og tredje gang med Kathrine Klingenberg, en søster av hans andre hustru, og født i 1776. Morten Lyng Lossius døde på Holden 31. mars 1820. Morten Lossius var far for i alt 11 barn, og den eldste, Kristoffer (født 1781), giftet seg med Anne stinette Strøm fra Hitra. De hadde bare ett barn sammen – sønnen Daniel (født 13. oktober 1809). Kristoffer Lossius og hustru Anne stinette, overtok den del av Holdengodset som heter Kirksæter, mens en yngre bror, Fredrik thomas Junghans Lossius, overtok selve Holden etter faren, men fra da av ble Holden gods delt opp til en del mindre eiendommer.
Navnets opprinnelse
Det hadde før vært den største eiendommen i Hemne. Den før nevnte Daniel Kristoffersen, som ble gift med den eneste datter av Fredrik Thomas Junghans Lossius, kjøpte av sin onkel og svigerfar, ifølge skjøte av 9. juni 184, en del av hovedgården Holden, ca. 100 mål innmark, samt en del skog og utmarkstrekninger, og to husmannsplasser, som ved skylddelingen fikk navnet «Prøvestein» og gnr. 100 – bnr. 7 av skm. 5.46 og beliggende (innmarka) ca. 150 meter fra den opprinnelige hovedbebyggelse på Holden gård. Daniel og hans hustru Hildeborg Junghans Lossius, hadde bare ett barn, Hildeborg Kathrine, som i 1865 giftet seg med John Fyhn fra Meldalen, (født 1844, død i 1936–92 år gammel på Prøvestein). John Fyhn overtok Prøvestein i 1867 for 600 spesiedaler. Deres sønn, Daniel Johnsen Lossius giftet seg med Johanna Spjøtvold, og ble eier av gårdsbruket i 1894 for 5000 kroner og kår. En av Prøvesteins herligheter, var seterbruket i Hammarklevdalen, som ble benyttet hvert år og lå lagelig til i naturskjønne omgivelser, og viste gjestfrihet for alle som fór forbi. Daniels sønn, John Fyhn Lossius, giftet seg med Anna Myhre fra Hitra. De to overtok Prøvestein i 1920 for 10.000 kroner og kår. John Lossius, som han kalte seg, satt med gården i mange år, og var en ualminnelig kjent mann i Hemnebygdene, og som gjennom lange tider deltok i alt kommunalt styre og stell. Blant annet var han i lang tid medlem og formann i Hevne Sparebanks forstanderskap, gjeldsmeglingsmann, medlem av forliksrådet, skjønns- og takstmann, domsmann med mer.
De siste generasjoner
John Fyhn Lossis døde i 1959, og etterlot seg 6 barn, en sønn og fem døtre. Sønnen Daniel Lossius var den neste som overtok Prøvestein. Han ble gift med Berte Marie Ødegård fra Melhus. De fem døtrene til John Fyhn Lossius, ble alle gift og flyttet ut. Prøvestein (Holden) hadde da denne artikkel ble skrevet, 16. januar 1970, således vært i Lossius-slektens eie siden 1754, og hovedlåna på gården ble oppført i 1869.
