Inn på Høgvold

11/06/2026

«Vi må lese mer for barna.»
«Vi må ta fravær på alvor.»
«Elevene må lære å lære.»

Old news.

Dette er ikke nye oppdagelser.
Dette er ting pedagoger har sagt i årevis. Ting vi har forsøkt å få tid og rom til å prioritere.

Derfor blir jeg litt oppgitt når gamle sannheter presenteres som revolusjonerende nyvinninger. Særlig når det kommer fra noen som aldri har jobbet i skolen.

De fleste som jobber tett på barn vet at lesing er viktig. Vi vet at fravær må tas på alvor lenge før eleven har vært borte i måneder. Vi vet at elever trenger strategier for å lære, ikke bare innhold de skal pugge.

Utfordringen er sjelden at vi mangler kunnskap. Utfordringen er tid, ressurser, rammer og muligheten til å følge opp det vi allerede vet virker!! Det er utfordringen!!!

Jeg gir meg ikke når det gjelder vikariat i skolen... Tenker noen uker i lærerrollen hadde vært bra for en kunnskapsminister👍

27/05/2026

Ja, men skolen har kontakt, sier du kanskje. Bra. Din skole har kontakt med ditt barn som ikke har vært å skolen på uker og måneder. Det er godt å høre.

Men slik er det ikke for alle. Det er læreravhengig,personavhengig, skoleavhengig.
"Det var bra i fjor, men i år hører vi lite".

Skolen har ikke bare lov til å følge opp elever med fravær, de har plikt. Aktivitetsplikten i opplæringsloven slår fast at skolen skal følge med, gripe inn og sette inn tiltak når en elev ikke har det bra.

Kontaktlæreren har et særlig ansvar. Det holder ikke å vente og se. Det holder ikke å sende en melding i Visma og håpe at noen svarer. Elever som er borte trenger å vite at de er savnet og ønsket tilbake, og det ansvaret ligger hos skolen.

Praktiske oppgaver som kan gjøres hjemme. Vi lever i 2026.

Selvfølgelig skal årsaken belyses, men like mye ønsker disse barna å bli sett. Ikke spørsmål og graving. Bli sett og hørt.

Kjenner du deg igjen? Håper skolen har en god plan for ditt barn til høsten 🙏🥰

13/05/2026

Inn på Høgvold startet fordi noen opplevde klasserommet for trangt, og timene for lange.

Det står ikke noe sted at eleven må lære i klasserommet. Heldigvis 🙌

Ute i skogen, med dyra og midt i saginga, skjer det noe med barn og unge. De oppdager nye sider ved seg selv. Og de opplever noen som heier. Uforbeholdent. Fordi de er utrolig fine unger og ungdommer med makalause evner. De har bare ikke fått vist hele seg enda.

Vi åpner igjen til høsten.
Send meg gjerne en melding, eller gå inn på innpahogvold.no om du vil vite mer.

08/05/2026

07/05/2026

Dette ble mer aktuelt enn jeg var klar over.

I går hadde jeg besøk av en tidligere Høgvold-elev, med to venninner. Det de fortalte opprører meg.

De opplever å ikke bli hørt. Å ikke bli sett. Og jeg skal være ærlig: dette er deres opplevelse. Kanskje læreren ville sagt noe annet. Men allerede der skurrer det.

De vet ikke hvilket fag de skal ha, eller hvem som skal undervise dem. De blir bestemt over i prøvesituasjoner. Etter to og et halvt år på gruppe, bestemmer læreren plutselig at de skal ha fagdag med resten av klassen. Kjenn på det!

De er en adskilt gruppe. Ingen setter seg ved dem. Ingen velger dem.

Det ser sikkert ut som de har det bra. Og sammen, de tre, har de det bra. Men har noen spurt?

Er det greit å ikke kjenne tilhørighet til klassen sin, i mai, i 10. trinn?

05/05/2026

Fraværet øker.
Det vet dere.

Likevel diskuterer dere fortsatt skolebøker, karakterer, fraværsgrenser, skolemat.

Mens det som faktisk kunne gjort en forskjell, blir valgt bort.

Praktisk og variert undervisning?
“For krevende.”
“Blir for mye uro.”

Så da lar vi være.

Samtidig vet vi dette:
Utenforskap koster samfunnet rundt 73 milliarder kroner i året.

Og hva gjør dere?
Dere kutter i det som kunne forebygget nettopp det.

Alternative læringsarenaer forsvinner først når det skal spares.
Inn på Høgvold står klart.
Men det er tomt.

Vi vet også at én elev som fullfører skoleløpet, kan spare samfunnet for store summer. Men det aller viktigste... De opplever mestring og kjenner seg verdifulle. En menneskerett.

Likevel velger dere å spare på tiltak som får elever gjennom.

Det er kortsiktig politikk.

Så slutt å diskutere fargen på redningsvesten.
Få skuta flytedyktig!

For akkurat nå er det barn og unge som betaler prisen. De blir tall og prosenter. Hvor lenge skal de tvinges til skolen hver dag, uke etter uke, år etter år, og kjenne at de ikke passer inn.

DET er det som må diskuteres.
HVORFOR blir det slik?

Og til slutt-> Selvfølgelig setter jeg ting på spissen... Som alltid... Hatten av for alle gode kolleger som jobber helsa av seg, for å legge til rette og lage god, praktisk undervisning som funker🙌🙌

Heldige er de elevene som havner under slike vinger. Men sånn er det, altså.

Personavhengig, og hva tenker politikerne å gjøre med det, mon tro?

For fraværet øker. Og du trenger ikke være rakettforsker for å se hvorfor.

30/04/2026

Et drivhus kan romme ganske mye morsomt. Ikke bare i form av erter og mais,
eller tomat og grønnkål.

Neida..
det er matematikk, og det er naturfag.
Det er språk og det er undring.

Og det viktigste..
det er noe elevene kan forstå, fordi de står midt i det og kan se på det og ta på det.

Drømmer om en skole uten lekser for leksenes skyld. Jada, sikkert mange lærere som gjør dette allerede.
Rekk en hånd i været.

Men det er også de elevene som ikke skjønner hvorfor alle disse oppgavene fortsatt kommer etter en lang skoledag.

Det er nå planene legges for neste skoleår🙌

27/04/2026

Hvor mange sider skal dere rekke før sommeren?

Og hvor mange ganger skal elevene få kjenne at det de lærer faktisk henger sammen med livet de lever?

Opplæringsloven er ikke skrevet for at vi skal “komme gjennom boka”.
Den er skrevet for at elevene skal utvikle kompetanse. Forstå. Mestre. Bruke det de lærer.

Det står faktisk at opplæringen skal være relevant, variert og tilpasset elevene.
Ikke ensidig. Ikke løsrevet fra virkeligheten.

Likevel sitter mange elever hjemme i kveld og gjør akkurat det samme som de gjorde på skolen:
Oppgaver i en bok. Side etter side.

Mens det som virkelig kunne gjort en forskjell, ofte uteblir:
Å bruke det de har lært.
Snakke om det rundt middagsbordet.
Regne på noe som faktisk betyr noe.
Skrive om noe de bryr seg om.

Det er der læring setter seg.

Så kanskje det egentlige spørsmålet ikke er:
“Har du gjort leksa di?”

Men:
“Skjønner du hvorfor du gjør den?”

Og hvis svaret er nei…
er det kanskje ikke eleven som må skjerpe seg.
? ?

23/04/2026

Noen barn lærer best når de bruke hendene og kjenne det på kroppen.

I alle klasserom sitter det en Pippi, en Askepott, en Kaptein Sabeltann og en Bestemor Skogmus. Ulike styrker. Ulike behov. Ulik vei til læring.

Forskning sier at 15–20 % av alle elever trenger tilrettelegging. I et klasserom på 25 barn er det 3–5 stykker. I tillegg kommer de som strever med konsentrasjon, tempo, sosiale settinger eller motivasjon.

Og 8 av 10 lærere tør ikke si høyt ifra om det de ser. Husk at dette absolutt ikke er unikt for læreryrket, MEN...

Hvem tier vi for?

Ikke for Pippi, som trenger å bruke kroppen for å lære. Ikke for Askepott, som trenger å bli sett før hun tør å prøve. Ikke for Kaptein Sabeltann, som trenger en oppgave som faktisk kjennes på kroppen. Ikke for Bestemor Skogmus, som bare trenger litt mer tid.

Hvem skal rope ut om ikke lærerne gjør det, som er tett på hver dag?

Hvorfor maser vi ikke mer?

Fordi det skal spares?

Det er prioritering, husk det 👍

16/04/2026

Jeg jobber med hjemmesiden min og kom over et innlegg om Svein Spjelkavik og «Framsnakking», og da er vi jo fort inne på baksnakking også.

For en del år tilbake skulle jeg møte en kommende førsteklassing i en barnehagen.

Jeg ble møtt i døra av en ansatt som sa, litt sånn i forbifarten:
«Ja, her får du en håndfull. Lykke til.»

Jeg gikk inn, og der møtte jeg et nydelig lite fyr. Lys i luggen, fregner, tannløs, smilende, nysgjerrig, litt spent – akkurat sånn en snart-førsteklassing skal være.

Og jeg husker følelsen jeg satt igjen med etterpå, den der litt urolige tanken om at jeg nesten hadde blitt fortalt hva jeg skulle mene om dette barnet, før jeg i det hele tatt hadde fått bli kjent.

Og det er akkurat derfor jeg sier dette nå, til gode kolleger der ute:
Ikke bruk tida nå på våren til å sitte og gå gjennom hver elev for den som skal ta over klassen din. For ja, det kan føles nyttig der og da, men det dere egentlig gjør, er å legge føringer for hvordan neste lærer møter eleven. Allergi er ok, men der stopper det faktisk.

Det er ikke rettferdig.

Og til deg som skal ta over en
klasse: Ta deg tid til å møte elevene selv, uten filter, uten ferdigskrevne beskrivelser i bakhodet. Det er det du skal bruke de første ukene på til høsten. Bli kjent.

For barn er det vi opplever når vi faktisk møter dem. Er det ikke slik med oss voksne også, da?

«Inn på Høgvold» har et ønske om å møte elevene uten å vite for mye om dem på forhånd. Det farger oss, om vi vil eller ei. Og det gjør noe med møtet. Elevene blir overrasket når jeg ikke vet eller har spurt. Og jeg tror de synes det er godt. For mye informasjon følger enkelte, hvor enn de beveger seg. De må få muligheten til å starte relasjoner med blanke ark.

Og du, har du framsnakket noen i dag, forresten?