Inn på Høgvold

18/09/2026

For noen barn er det godt å ha et sted å komme til etter skolen.

Et sted der noen venter. Å kunne omgås dyra, lese kroppsspråk, stelle og ta ansvar. Det gir mestringsfølelse.

Og så den gode samtalen i bilen. Den er uvurderlig og en fin arena for å lufte små og store verdensproblem.

Inn på Høgvold - Inn på tunet-gård og alternativ læringsarena. Lenke i bio

10/08/2026

Som jeg gleder meg til den dagen elever som lærer best ute, med jord på henda og hammeren i beltet, opplever aksept for det. Jeg har nemlig klokkertro på at den dagen vil komme🙌🤩 Og Høgvold er klar for innrykk 💪😊

07/08/2026

22/07/2026

Sommeren på Høgvold🌞

21/07/2026

I går skrev jeg om forskjellen på å bli "tatt med på tur" og det å bare "henge med".

På korte turer og på lengre reiser.
I inn- og utland.

Når et barn spør: "Er vi snart framme?" handler det ofte om mer enn utålmodighet.

Det handler om å ikke helt vite hvor vi er.
Hvor lenge det er igjen.
Hva som skal skje når vi lander.
Hva de har i vente.

For oss voksne oppleves det kanskje som en transportetappe.

For barnet er reisen en del av opplevelsen.

Og når vi lar dem få være med allerede før vi drar, har vi enda flere muligheter.

Se på kartet sammen.
La dem finne landet eller stedet dere skal til.
Snakk om hvor lenge flyet skal være i lufta.
Se ut av vinduet og undre dere over øyer, fjell og skyer.
Se på skilt langs veien.
La dem være med og telle ned.
Snakk om hva dere gleder dere til når dere kommer fram.

Det tar ikke nødvendigvis mer tid.

Men barnet går fra å være en passasjer som venter ...
til å bli en deltaker på reisen.

Og kanskje er det nettopp dette de tar med seg tilbake til skolen.

Ikke bare at de har vært på ferie.

Men at de har lært å stille spørsmål.
Vært nysgjerrige.
Sett et kart.
Snakket om avstander.
Ventet.
Undret seg.
Satt ord på det de opplevde.

Det å undre seg og være nysgjerrig ligger ganske så naturlig for barn, men det må holdes ved like. Og de ser hva vi voksne gjør.

Om dere undrer dere sammen, blir sommerferien mer enn noen dager borte hjemmefra.

Den blir erfaringer barnet kan hente fram lenge etter at kofferten er pakket ut.

Og når skolen er i gang igjen... Da har de god nytte av alle nye erfaringer, nye ord og nye knagger å henge lærestoffet på.

20/07/2026

Hvor delaktig er turfølget ditt? Har de vært med på planleggingen? Vet de i hvilken himmelretning dere reiser?

Har dere snakket om naboland? Ja, også dere som ferierer hjemme.

Nyhetsbildet. VM i fotball. Ligger atlaset åpent? Hvorfor er det så mange kanaler i Amsterdam? Hvor mange nasjonalparker har vi?

Har dere pønsket og fundert litt sammen? For hvis dere har det, så har nemlig barnet ditt eller ungdommen din...

Nei, det skulle jeg si mer om i morgen, ja. Ok, høres da! 😄

17/07/2026

Islandshesten har overlevd tusen år med vær og vind på en øy som kan være både mild og nådeløs.

Ingen dekken. Ingen ly.
Bare en kropp som har lært å stå han av og tilpasse seg det som kommer.

Denne rasen er en viktig del av Islands historie. Den har fulgt mennesket gjennom is og storm, og overlevd fordi den er sterk og smart.

Og så er det tilliten.
De pakkes ikke inn. De får frie tøyler til å lese terrenget selv, ta egne valg med foten og kjenne etter. Det handler om respekt.
En hest som får bevege seg fritt, blir en hest som tør og som vil.

Tillit bygges ikke på en dag. Den bygges i alle de små øyeblikkene der du lar være å ta over.

Kan det overføres til deg og dine? Jeg trenger i hvert fall slike påminnelser innimellom 💕

17/06/2026

LAPPETEPPE.

Som hun selv sier:

"Vi har den siste tiden blant annet:

- Fjernet mobilen fra skolen
- Redusert skjermbruken blant de yngste
- Satt i gang et stort leseløft
- Styrket lærernes og klassefelleskapets rettigheter og trygghet i undervisningen
- Endret læreplanene i matematikk
- Satt av ekstraordinære midler til flere trykte bøker
- De første årene på skolene skal få mer lek og aktivitet – fordi det gir bedre læring
- Etablert og økt en nasjonal utstyrspott for mer praktisk læring
- Styrket og økt bevilgningene til toppet bemanning i barnehagene
- Gjort det lettere å dele informasjon om elever som utfordrer klassemiljøet
- Etablere veiledende innholdslister til hjelp for lærere med løreplanene"

Lapp på lapp på lapp.

Men hvor er den røde tråden? Hva om utfordringa i skolen er selve organiseringa, vel så mye som innholdet? Systemet skole.

Det nevnes ingen steder. Ikke engang i arbeidet med ny fellesskole. Der heter det, når det kommer til tilpasning: «Vi må være spørrende, lyttende og anerkjennende. Lage strukturer som hjelper dem for fremtiden.»
Og at opplæringen skal «...oppleves relevant og at de [elevene] har lyst til å gå på skolen».

Det skrives om elever som skaper uro og hva man skal gjøre med dem, men det er ikke nevnt hvordan systemet kan endres. Rommet er der, pulten er der. Klaustrofobisk for enkelte, og vi lurer på hvorfor de klikker, og hvorfor de ikke kommer på skolen?

De kritiseres i steden på førstesida for latskap. Det er så skivebom.

Vi har et system som i stor grad ser ut akkurat som det gjorde for flere generasjoner siden.

Mange elever i samme rom
Tidsbestemte økter
Ringeklokker
Aldersinndeling
Alle skal lære det samme, samtidig og i samme rom, for det er inkludering. Og voksne mener i fullt alvor at det skaper tilhørighet.

Samtidig vet vi at barna har endret seg. Samfunnet har endret seg. Behovene har endret seg.

Men vi fortsetter å reparere i stedet for å tenke nytt.

Når elever sliter med å finne sin plass i systemet, ja, så legger vi på enda en lapp. De må bare skjerpe seg.

Savner en rød tråd, og at systemet røskes i.