02/10/2026
Hele uken har jeg ventet på fødsel hos den ene purka, uten at noe har skjedd. Hver dag, flere ganger daglig, har jeg sørget for at hun har det rent og tørt, mye strø, friskt vann, godt fôr og at smågrishjørnet har vært varmt, rent og klart.
Da jeg rusla ut med kaffekoppen grytidlig i dag derimot ble jeg møtt av kaos. Purka har rasert alt sammen. Velta vann utover alt, så alt strø var blitt en våt og kald lapskaus. Og midt i sølet lå purka i aktiv fødsel.
På med dress og hansker, prioritere. Rektaltermometeret ramla ned i kaffen. Jaja, jeg ha’kke tid til kaffe nå uansett.
Se til ungene først, to ok, en død. Frem med skrapen, få ut alt som er vått og hive på nytt strø.
Purken virket sliten og presset ikke aktivt lenger. Vente litt og følge med. Tilby litt vann og juice. Sjekke temp. Kl 08 kunne jeg ikke vente lenger, hun måtte undersøkes. Langt oppe i purka lå en grisunge til, bom fast og uten særlig hjelp fra purka ble det en lang økt for å få den ut. Minst to timer etter siste grisunge kom den omsider ut, frisk og fin etter litt tørking og massasje.
Purka virket fin og tom, på tross av lite kull.
Jeg måtte på jobb, så lillebror Ludvig ble instruert i hva han skulle følge med på, og når han eventuelt skulle ringe.
Noen timer senere hadde purka svake veer og lå og skalv. Da var det bare å hive seg i bilen igjen, bytte klær, på med hansker og glid.
Fortsatt tom så langt armen min rakk, men det var igjen noe etterbyrd. Undersøkelsen stimulerte litt kraftigere sammentrekninger, og snart kom etterbyrden ut. Frisk og fin, ikke noe blod.
Purka var raskt på beina, drakk og spiste. Ungene like så. Temperatur på purka var fortsatt fin.
Løpe gjennom dusjen, bytte klær og tilbake på jobb.
Nå er jeg vel hjemme igjen og alt står fortsatt bra til med mor og barn. Puh, for en dag 😮💨🥰
