05/01/2026
Jeg har alltid vært der at pinnekjøtt betyr øl og akevitt. Det har aldri vært noe jeg har vurdert å endre på, for hvorfor skulle man egentlig det? Det er tradisjon, det er trygt, og det funker hver eneste gang.
Men i år fikk jeg lyst til å prøve noe annet. Ikke fordi øl og akevitt er feil – langt der ifra – men fordi jeg ble nysgjerrig. Kunne vin faktisk funke til pinnekjøtt, uten at det ble rart, surt eller rett og slett feil?
Jeg lot være å lese meg ihjel på andres anbefalinger, og gikk heller ut fra det jeg hadde tilgjengelig og det jeg selv tenkte kunne fungere. Og det skulle vise seg å være et ganske godt valg.
Pinot Gris er en drue jeg føler ofte havner litt i bakgrunnen, spesielt i Alsace der Riesling tar mye av rampelyset. Samtidig er dette samme drue som Grauburgunder i Tyskland og Pinot Grigio i Italia – bare i helt forskjellige uttrykk.
Min erfaring er at de billigste variantene sjelden er noe særlig å skrive hjem om. Men når man går litt opp i kvalitet, spesielt i Alsace, får man plutselig viner med både fylde, kompleksitet og skikkelig god matvennlighet.
Valget falt på Domaine Ostertag Fronholz Pinot Gris 2018, og allerede på første slurk skjønte jeg at dette kom til å bli interessant. I glasset fikk jeg modne aromaer av pære, appelsin, nektarin, honningmelon, moden banan og et tydelig hint av honning.
Vinen er fyldig, har bra med syre, 14 % alkohol og en smaksintensitet som faktisk tåler å bli satt opp mot skikkelig kraftig mat. Den sitter lenge i munnen, og føles både rund og frisk på samme tid – en kombinasjon jeg etter hvert skjønte var helt avgjørende.
Pinnekjøtt er jo ikke akkurat den enkleste retten å matche vin med. Det er mye salt, en del fett, kraftig sjy – og så har du kålrotstappen som bringer inn sødme på toppen av det hele.
Her traff denne Pinot Gris-en mye bedre enn jeg hadde sett for meg. Fylden og alkoholen sto fint mot fettet, syren var god nok til å matche både fettet og saltet, og den modne frukten spilte overraskende godt sammen med sødmen fra kålrotstappen. Det ble rett og slett balansert.
Det som virkelig overbeviste meg, var at dette selv om det fungerte best til urøkt pinnekjøtt, så var det også innafor til røkt pinnekjøtt. Det røkte kjøttet har mer dybde og mer salt, men vinen hadde nok kraft og struktur til å møte det – uten å bli overdøvet av røyken.
Til det urøkte pinnekjøttet kom vinens fruktighet enda tydeligere frem, og samspillet mellom kjøtt, kålrotstappe var utmerket.
Øl og akevitt kommer alltid til å være med på pinnekjøttbordet. Det er det ingen tvil om. Men dette lille eksperimentet gjorde meg litt klokere – og litt mer åpen.
For har du lyst til å prøve noe annet, og er nysgjerrig på hvordan vin kan funke til pinnekjøtt, så kan en seriøs Pinot Gris fra Alsace være et overraskende godt sted å starte.
Bare for å ta det praktiske til slutt: vinen jeg brukte denne gangen er dessverre ikke lenger tilgjengelig på polet. Det betyr likevel ikke at løpet er kjørt. Det finnes flere gode Pinot Gris-alternativer i bestillingsutvalget, men her vil jeg virkelig anbefale å styre unna de aller rimeligste flaskene – det er ofte der det butter.
Jeg ser at polet i Mosjøen har inne Turckheim Pinot Gris Réserve 2024 til 189,90, men denne ville jeg personlig latt stå. Den oppleves søtlig og litt ufrisk, og mangler både strukturen og friskheten som trengs til pinnekjøtt.
Derimot har de i skrivende stund én flaske av Marc Kreydenweiss Lerchenberg Pinot Gris 2023, og den er langt mer på linje med vinen jeg selv brukte. Har du mulighet til å få tak i den – eller noe i samme stil og kvalitet – er det et langt tryggere valg hvis du vil prøve vin til pinnekjøtt.
