Miljøgartneriet ligger midt på Jæren. Nærmere bestemt Kviamarka rett utenfor Nærbø.
Vi er et av Nordens største gartnerier, med hele 77.000 kvadratmeter under glass. Vi jobber knallhardt med energisparing, miljø, biologisk dyrkning og god smak.
30/01/2026
Hva skjer hos Miljøgartneriet nå?
Denne uken plantet vi ut i nok en avdeling og de siste baby-planter er akkurat mottatt. De skal først få vokse seg større i småbarns avdelingen før de kommer ned til de større plantene. Om noen uker er det planter over alt.
Agurk høster vi noen uker til. Så raskt de er ryddet ut og avdelingene rengjort, kommer det inn mer tomatplanter.
Nå går det raskt så det er bare å glede seg🥳🍅🇳
01/01/2026
Godt nytt år og nye planter.
Nye tomatplanter er nå på plass i sitt fremtidige hjem. Her skal de stå til en gang i november og produsere den klassiske løse tomaten. 🍅🇳
23/12/2025
15/12/2025
Nyhet!
I år skal vi produsere klasetomat hele vinteren. Disse får du kjøpt i Rema 1000 sine butikker. Tomatene både ser og smaker fantastisk. De får henge lenge på plantene så de blir røde og søte. De er røde og fine innvendig også.
Ut over det produserer vi agurk og har allerede begynt å dyrke frem neste års tomatplanter. 🍅🥒🎄🇳🇴
22/10/2025
Hva skjer i Miljøgartneriet?
På denne tiden av året er det rydding og rengjøring som står på programmet. Litt tomater går ut fortsatt, men de store mengdenes tid er forbi inntil videre.
Men nye planter er på vei inn og snart kommer det nye varer fra oss.
På siste bilde har vi begynt å kutte ned gamle planter. Disse har produsert cherry tomater siden mars. Men nå er det slutt for i år. 🍅🇳
23/09/2025
Hva skjer?
Det produseres fortsatt tomater hos oss, men vi er i full gang med å gjøre klar for vinteren. I vinter skal vi produsere både agurk og tomat. Vinter tomater er nytt her på bruket og vi gleder oss til det. Kommer tilbake til hva det er og hvor de selges, men de er ikke på markedet før november. Men huset deres er snart klar. Gjenstår bare en grundig vask.
19/06/2025
Stor klasetomat.
Dette er ikke en stor salgsvare i det norske markedet, men fortjener litt oppmerksomhet. Alle typer klasetomat har den fordel at de får henge på planten lenge. Det gir flott farge, men viktigst av alt, bedre smak. Den store klasetomaten er perfekt til å ha på f.eks brødskiven. Fin størrelse til å skjære i skiver og akkurat passe med smak. 🍅🇳
🍅🍅
17/05/2025
Gratulerer med dagen!🥳🍅🇳
🍅🍅 🇳
30/04/2025
Biff tomater på vei!
Endelig. Nå har vi ventet lenge. De første er nå vei inn i Coop sine butikker og snart finnes de i en butikk nær deg.
Det som er spesielt med biff tomaten, er at den modnes innenfra. Så når vi ser litt rødfarge er den veldig klar inni. Den heter biff tomat på grunn av alt fruktkjøttet. Perfekt til burger selvsagt, men også på grillen, på pizza osv. 🍅😋🇳
11/04/2025
Hva skjer hos Miljøgartneriet nå?
Alle avdelinger er plantet inn. Noen for kort tid siden hvor vi bare finner blomster og ørsmå prikker av noen tomater. Andre slår snart over i rødt og noen avdelinger er i produksjon. For hver uke fremover øker tilgangen på norske tomater. 🍅🇳
God påske🐥
07/02/2025
God vær er godt nytt
Hver dag ser vi noe nytt i drivhuset. Nye blomster, nye tomater og tomater som vokser. De er ikke klar for butikkene før om en del uker, men det nærmer seg og godt hver hjelper veldig.
Agurk plantene produserer som bare det og det rulles ut tonnevis hver uke til hele landet.
Noen avdelinger er fortsatt tomme. De er nå rengjort og venter bare på plantenes ankomst. Blir bra dette!😃🍅🥒🇳
10/01/2025
Godt nytt år til alle.
En liten oppdatering på hva som skjer hos oss nå. Vi produserer fortsatt mye agurk som du finner i mange av butikkene til Kiwi, Joker, Spar, Meny og Rema.
I tillegg er det full produksjon av små tomatplanter og de første plantene har blitt utplassert der de skal stå hele sesongen. Her er allerede blomstene dannet og det er bare tidsspørsmål før den første lille tomat er synlig. Andre avdelinger står nærmest bare og venter på planter. Dette blir bra! 🍅🇳
Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Miljøgartneriet legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.
I 1937 ble det første oppvarmede drivhus bygd på Jæren. Det var min far, Tore Wiig, som bygde dette drivhuset på 320 m2. Takket være naboen, Askaut Hesby, som var en innflyttet Finnøybu, ble dette en realitet. På Finnøy var det allerede bygd en del drivhus fra før, og Askaut Hesby hadde da litt erfaring fra drivhusbransjen.
Fylkesgartneren i Rogaland på den tiden sa at det aldri gikk med drivhus på Jæren. Der var det for vindhardt, påsto han. I dag er Klepp Kommune den største veksthuskommunen i Norge, og bare på gården Vik på Orre er det i dag over 100.000 m2 veksthus og i Rogaland blir det dyrket nærmere 90 % av alle tomatene i Norge.
I 1998 ble det i Norge nesten bare produsert vanlige, runde tomater. Vi var da 4 tomatprodusenter, 2 fra Jæren, 1 fra Finnøy og 1 fra Fogn som satte i gang ett prosjekt sammen med Fylkesgartneren i Rogaland og Norsk Gartnerforbund. Disse fire produsentene leverte tomater til de største butikkene vi hadde på denne tiden, og vi hadde alle ett formål, nemlig å dyrke mest mulig smakstomater til det norske folk.
Dette klarte vi, takket være god mottakelse fra forbrukere og butikker og positive presseomtaler. Det er først og fremst fra år 2000 og frem til i dag vi har hatt den største fremgangen av smakstomater, og da tenker jeg først og fremst både på klasetomater, ulike sorter cherry tomater, perletomater og plommetomater. I dag har også smaken på de vanlige runde tomatene blitt mye bedre, takket være en god sortsutvikling også på disse.
På samme tid hadde det blitt færre produsenter og importen ble større og større. Jeg fryktet at tomatprodusentene i Norge endte opp med kun å supplere importen istedenfor at importen supplerer norske produsenter.
Da jeg i 2006 fikk anledning til å være med i drøftelser med Tine, gikk det opp ett lys for meg. Tine hadde planer om å bygge ett Stormeieri på Jæren, og dette Meieriet skulle også være så miljøvennlig som mulig.
De første samtalene jeg hadde med Tine, var med Torbjørn Kvia, som var teknisk leder på Nærbø Meieri. Han var en meget teknisk orientert mann som hadde mange gode løsninger på ett energisamarbeid som kunne være til felles beste både for ett gartneri og ett meieri.
Vi jobbet tett sammen i 2 år for å finne en løsning på hvordan vi kunne få til ett vinn-vinn prosjekt på best mulig måte dersom Tine sitt byggeprosjekt ble en realitet.
Gartneriene har behov for mye energi og CO2, og Tine har mye av både CO2 og spillvann som de har problem med å utnytte. Dersom vi kunne få til en felles løsning på dette, kunne vi spare miljøet på en fantastisk måte.
Jeg og Torbjørn reiste rundt om i hele Europa på jakt etter løsninger på hvordan vi kunne utnytte disse «avfallsproduktene». Vi kunne dessverre ikke finne noen som hadde gjort akkurat det samme som vi tenkte, og da måtte vi sette oss ned og prøve å finne opp kruttet på nytt.
Jeg brukte mye tid på å analysere behovet for hvor mange kvadratmeter det var forsvarlig å bygge. I de 10 siste årene hadde det blitt importert over 5.000 tonn med tomater hvert år i den norske tomatperioden, som er fra den 10.mai til den 15. oktober. Denne mengden tilsvarte drivhusareal på rundt 200.000 m2, og jeg fant fort ut at vi trygt kunne bygge ca. 70.000 m2, dersom butikkene ville være med på å støtte og kjøpe norske tomater.
For å gjøre en lang historie kort, ble det en realitet at vi bygde Miljøgartneriet. I dag er det Hallstein Aase og Kåre Wiig som er eiere og vi leverer til de fleste butikker i landet. Målet vårt er å være med å gjøre tomatproduksjonen så bærekraftig som mulig i Norge. I dag dyrker vi ca. 1.800 tonn med tomater og ca. 380 tonn med snackpaprika på Miljøgartneriet.
Prosjektet var veldig i fokus på den tiden det ble bygget. Det var mange som tomatprodusenter som trodde dette var slutten på deres levebrød, men vi som sto bak dette prosjektet mente bestemt det var importtomatene vi skulle klare å redusere, slik at alle produsentene til slutt skulle tjene på denne investeringen. Dersom dette ikke hadde lykkes, var det kun oss selv det ville gått ut over, da vi investerte ca. 150 mill. på dette prosjektet.
Heldigvis har denne skepsisen falt til ro, og flere andre gartnere har foretatt store investeringer innen tomatdyrkingen noe jeg personlig er veldig glad for.
