02/10/2026
Er det mer og mindre bærekraftige måter å dyrke potet på? Definitivt.
Vår måte er sannsynligvis en av få som faktisk virker byggende på en ev klimakalkulator, men fullstendig gjennomførbar er den kanskje ikke for alle. Det er ikke alle som har alt tilgjengelig, sjøl om mesteparten er for avfall å regne. Men det blir litt som å lage lapskaus: man tar det man har.
Ved potetsettinga om våren, legger vi bare potetene i rekke, oppå jorda. Oppå dem lemper vi gammelt gras, type rundball som sauene har vraka gjennom vinteren. Når potetriset begynner å titte fram, må det en runde til med sånn gras, for at laget skal bli tjukt nok til å unngå at potetene blir grønne. Denne runden med gras tilsvarer da en runde med hypping. Mer trengs ikke.
Om høsten er det bare å løfte litt på graset, og enkelt plukke opp lett tilgjengelig potet.
Det blir hysteriske mengder meitemark i dette potetlandet.
Så kommer det som gjør landet vårt litt spesielt, og som krever litt som kanskje ikke er for hvermannsen.
Etter opptak om høsten sprer vi det jeg har samla opp av biologisk materiale ila sommeren, det er ganske mye, og krever litt lagringsplass.
Det er bl.a rester av tang etter tangmelproduksjon, det er brennesle i ulike utgaver, fiskeslo i både fast og flytende form, det er melk og noe eggeskall (potet er lite glad i kalk, så jeg klarer meg med dette) og noe kumøkk (vi samler opp det som kyrne er ufine nok til å servere på traktorvegen, det gjør så lite nytte der), samt høstens opprensking i hønsehuset. Strøet der består av nitrogenrik hønsemøkk og karbonrik flis, men så lenge man ikke pløyer, men lar naturen, dvs meitemarken, gjøre jobben, skjer ting mye av seg sjøl.
Øverst legger vi et nytt lag rundballgras, det gir et naturlig "tak", som bl.a skjermer mot utvasking.
På denne måten (regenerativt) bygger vi jorda, istedenfor å utarme den.
I tillegg får vi sterkere og sunnere potet.
Vinn-vinn-vinn-vinn.
