Den lille spreke villsauen med den korrekte betegnelsen gammelnorsk sau, er "originalen" blant norske sauer. Da bøndene begynte å innføre nye saueraser for å avle fram mer produktive og raskt voksende dyr, holdt villsauen på å forsvinne helt. På 1960-tallet ble den reddet av entusiaster i Austevoll i Hordaland, der noen få flokker med villsau ennå levde på øyene. I dag hylles lammekjøttet som en d
elikatesse og den hardføre sauerasen øker stadig i popularitet. I motsetning til andre saueraser er villsauen ikke blitt tuklet med opp gjennom tidene. Den er original og den er genuin i kjøttkvalitet. Villsauen er svært selvgående og trives ute hele året, også under lamming i mai. I gjennomsnitt får søyene 2 lam hver og normalt føder de uten problemer. På Sellåtøy, og på noen andre øyer rundt Tomma i Nesna kommune, får villsauene beite ute hele året. De lammer i mai-måned, da er det ekstra stas å besøke øyene med ei bøtte kraftfor, for å se på de små, viltre nøstene. Villsauen er flokkdyr, lammene følger tett inntil moren og blir dermed mindre offer for ørna som lever her ute. Det er lite tap selv om de går fritt ute i naturen. Sauene spiser det de finner i naturen, er mye i bevegelse og vokser sakte. Dette er det som lager høy kvalitet på kjøttet. De er ofte bare halvparten så store som lam av hvit sau, men kjøttet er fyldig og fint. Det er nettopp den egenartede og gode smaken på lammekjøttet som gjør villsauen til attraktiv delikatesse. Kjøttet er magert, mørt og saftig og smaker mildt av lam, men med en forsiktig viltsmak. Kjøttet har liksom det lille ekstra. Villsauen spiser urter og knasker einerskudd, alt det som gir litt ekstra suksess når man har det i maten selv. I tillegg er kjøttet sundt med mye omega 3 og har en god fettsyresammensetning. Forskjellig utseende gjør hvert individ lett gjenkjennelig. De er også forskjellig av lynne, noen blir lett tillitsfulle, mens andre er mer sjy. På hovedøya Sellåtøy, kommer alltid flokken og hilser på oss, og blir veldig glad om vi har med litt økologisk kraftfori bøtta.