Dalheim Gård i Kvæfjord

08/06/2026

Mens hovedandelen av den norske befolkning har lagt bak seg mai månen med mange fine anledninger til å pusse sølvtøy og stryke linskjorter, møte familie og venner, feire konfirmasjoner, nasjonaldag og pinse har vi på Dalheim gård, og andre sau- bønder, vært på jobb. Vi snakker ikke om 9-16.....men hvert våkent øyeblikk.
For hvert liv teller,
- og vi har villet være der når lammene ble født. Ta imot dem og sørge for et best mulig møte med verden for de nyfødte.
Siste lamming for i år ble 2. juni, og første natta med uavbrutt søvn på 4 uker ble den natten.

Når vi nå har kommer inn i normal døgnrytme igjen er det godt å se at hønemor, som har ruget i 3 uker, har alle sine søte små i behold. Hun fikk litt ekstra oppfølging med kyllingene de første dagene sånn at de også skulle klare seg. Nå går det fint. Når man ser hvor omsorgsfull og beskyttende hun er med sine små så skjønner man noe av hva som ligger i begrepet "hønemor" ....... Det er akkurat det hun er. Noen får frihet, andre beskyttes under vingen og noen skjuler seg under henne. Hun er mor til alle og hun vet hva de behøver. Fantastisk å se ❤️😊. Jeg skal ikke påstå at vi har noe å "lære" av henne, men omsorg er dette "noe" som alt som lever trenger, helt fra start til slutt. Marginene mellom å leve eller å dø kan være små, i livets startfase, og tiltakene som trenges kan være enkle, men det er de som utgjør forskjellen.

Derfor "må" vi være der. For å se. For å lytte. For å "lese" situasjonen og for å gjøre de små tiltakene som utgjør den store forskjellen når nye liv fødes.
Det er absolutt ingen idyll. En stor andel av lammingene i år har skjedd på natta. Det er fjøs, fostervann og blod. Man er alene, trøtt, sliten...... og likevel blir alt dette glemt når fødselen er over, lammene har fått melk og mor har det bra. Da er det bare å skylle av seg og bytte klær😊. Visst det da er stille i fjøset kan jeg få en hvilepause på max 2 timer, og jeg kan falle til ro og kjenne en indre glede over de liv som har kommet. Takknemlighet for at det gikk naturlig og bra. Andre ganger fordi jeg var der og retta på det som var feil. De gangene det ikke gikk bra, selv om jeg var der, blir aldri ok, men bare det å vite at jeg var der og gjorde det som sto i min makt gjør tapet litt lettere. Alt går ikke bra. Alt får ikke leve.....det må vi leve med......, men det må ikke og skal ikke slutte å gjøre vondt å miste et dyr. Om den dagen kommer skal vi legge ned og finne på noe annet å gjøre. Hugge ve for eksempel🥴......eller plukke jordbær.....når de blir modne.

25/05/2026

Så er det tid for å starte beitesesongen. Sauer og lam får komme ut i skog, mark og fjell.
Det skjer ikke bare ved å åpne døra og å vinke farvel😅. Neida, vi må gjøre tiltak og vurderinger for å gi sau og lam de beste forutsetninger for at det skal bli en god sesong for dem.
Mor må ha en helsesjekk. Hvordan ser føttene ut. Må klauene skjæres? Er juret som det bør? Er hun i godt hold? Hvor flink er hun å passe på lammene? Har hun nok melk?
Når disse spørsmålene er besvart får hun montert på seg klave med bjelle og radiobjelle.
Så blir lammene sjekket. Både mor og lam får behandling mot innvolssnyltere, og så........
Så skal de i puljer i dyrehengeren. 7 voksne og lam.
Når de er på plass starter reisen mot "sommerferie". Da blir gjerne noen barnebarn med på turen. Det er en glede for både to- og firbeinte å være med på beiteslipp. Det ligger latter og glede i "lufta" når lammene får komme ut. Til og med elgen må stoppe opp å beskue dette synet. 😊.
...og de yngste tobeinte har mange spørsmål om både blomster og dyr, og bestefar får fortelle historier fra gammel tid. For eksempel at høyt oppe i liene der sauene nå skal beite, der pleide oldefar å høste gress. Tørket det på bakken, pakket det i netting, trillet det ned i dalen, fraktet det ned til fjorden og rodde det hjem til gården hvor det ingjen måtte fraktes og pakkes inn i låven.

Litt å tenke på. ❤️

Vi følger flokken godt opp i dalen. Ser at lammene følger mor før vi snur å tar fatt på hjemveien.
Denne puljen var med melkesau, og de skal nå få beite med lammene i ca 6 uker før vi skal hente dem hjem igjen.
Da starter en ny epoke for sau og lam. Men inntil da krysser vi fingrene og håper sesongen blir fin ❤️

21/05/2026

På Dalheim gård spirer nytt liv både i fjøs, grønnsakshage og hønsehus 🥰 vi har fått nydelige, bitte små Serama kyllinger 🥰 verdens minste hønserase 🥰

16/05/2026

12/05/2026

Det er trivelig å legge merke til at egenskaper vi har som mennesker også ser ut til å gjelde hos dyr. Vennskap for eksempel. Disse to, som var kopplam i fjor, henger sammen i tykt og tynt. De er veldig folkekjære også, og kommer alltid løpende for å bli litt klødd og klappet, og de kommer alltid sammen. De er som Tuppen og Lillemor.....og Lillemor er svært lita så det navnet passer bra på henne.

Som nevnt tidligere så blir noen lam tatt til kopplam. Det kan være av ulike årsaker. Et fenomen som utspiller seg litt oftere hos disse utegangerne er "snapping". Det betyr at en annen sau stjeler et nyfødt lam fra den som føder. Den som stjeler har ikke lammet enda selv, men er antakelig vis i en hormontåke hvor trangen til å få eget lam er så sterkt at den snapper til seg der det er mulig. Men så kan den forlate lammet igjen.....(ansvarsløst). Den opprinnelige mor vil da ikke ha dette lammet. Det har fått fremmed lukt på seg og hun har ingen bånd til det. Da står det der alene og er egentlig dødsdømt. Det må jo ha melk. Råmelk det første døgnet. Derfor kreves det hyppige tilsyn med disse sauene i lamminga. Når mor ikke vil ha det og tyven er stukket av så må vi sørge for mat og omsorg i kopplam-bingen.

Vi får vel si at det har fått det bra, selv om starten var tøff. Omsorg, mat og en god venn kan være nok for å få et godt liv ❤️, og kanskje til neste år blir hun mamma selv.

P. S får vel legge til at frisøren hadde problemer med saksa ved forrige klipping, men at dette er fiksa i dag. Er jo tross alt snart 17.mai🇧🇻😅

10/05/2026

I sitt rette element. Ute.
Litt grønt er det blitt, men ikke nok til å fylle næringsbehovet. De grønne stråene er bare snacks enda, og en påminning om hva som kommer. Men å komme ut av fjøset er starten på den beste tiden for en sau ❤️
Beitende sauer og hvilende lam gir en sånn go' ro i sjel og sinn😊. De har det godt....og da har bonden det godt.❤️

10/05/2026

I dag, også, har vi tatt runden med merketang for å få registrert de nye lammene som har kommet siden i går. Men i dag har vi med en assistent som gjør jobben mye triveligere....for bestemor og bestefar ❤️. Vi får være med å oppdage det som "bare er der" på nytt, op plutselig er vi midt i en måkasafari.....eller symfoni.....For måkene takker ikke nei til litt "Formel sau". Det er kraftfor som vi bruker som vennskapsgave når vi skal lokke på sauene, når vi skal merke lammene😊.
Måkene er litt voldsomme i kampen om maten og lager mye lyd, og da er det tryggest å sitte på bestefar sitt fang. Bestefar elsker å fortelle om fugler og sauer, så her blir det ei dryg økt..... og ei solid kosestund.

07/05/2026

Hjemmebesøk. 😊
Ja, sånn blir det noen ganger. Det er ikke så klare skiller/grenser mellom hjem og fjøs......(selv om husmora er ganske streng på det området.....så lar ho seg noen ganger sjarmere ....)
Denne lille "koppisen" er flytta fra mor fordi hun ikke hadde nok melk. Da må vi "folkan" trå til og sørge for at den lille får både mat og omsorg, og den "svarer" tilbake med å bli verdens beste venn. Den følger med hvor vi går, når den ikke er i kopplam bingen. ......og når vi må ha oss litt lunsj....så følger den gjerne med på det også. Når den får lov, så klart.....og på denne tia av året skjer det noe med oss. Vi tillater ting vi ellers ikke ville gjøre. Hva kan det komme av, tro?
Ja, sånt kan man jo lure på......når man sitter oppe om natta og passer på store og små, firbeinte.
Vi blir nok litt ekstra myk om hjerterota av disse søte lammene som ikke er med mor ❤️. Stakar 🥰

05/05/2026

For to dager siden ble disse trillingene født. En jente og to gutter❤️. Mor er GNS (gammel norsk sau/villsau) og far er Farget spel.
GNS er en liten (ur) sau. Har et sterkt flokk instinkt og er lynrask på sine fire ben😅. Flokkinstinktet er en egenskap den har fra sin opprinnelse. Som byttedyr er flokken beskyttelse, sammen med raskheten i flukt. Den har fått beholde sitt særpreg uendret fra tidens morgen. Den er original. Når vi slipper disse sauene til fjells så holder de sammen i flokk gjennom hele beitesesongen, og når vi finner den ene ved tilsyn og sanking så finner vi stort sett alle. Veldig greit for den som leter.
De blir ikke store. Kan ligge på en slaktevekt (unnskyld at det nevnes her) på ca 11-12 kg i snitt.

Sånne vekter er for lave og ikke kostnadseffektive nok i industrien, som vi jo er en del av siden vi leverer til Nortura. Vi mister kvalitetstillegg på slakt under 15 kg (noe sånt). Det betyr i praksis at det ikke vil være mulig å fortsette å drive produksjon på denne sauen. Det blir for dyrt.

Men det er vanskelig å gi opp disse dyrene. Noe søtere enn villsaulam må man lete lenge etter 😍 Så vi prøver å være lur. Beholder mor som ren GNS, men finner en far som gir større vekter. Da blir lammene større, mens mor beholder sin unike genetiske egenskap.
...og her er altså resultatet av høstens svermeri mellom gammelnorsk- og farga spel sau.

Når vi kommer til sept/oktober får vi vite hvem som er lur😅

Frem til da skal disse vakkerskattene få noen uker hjemme hos oss før to av dem får følge mor i utmark og fjell hvor de får sprette rundt i frihet❤️. Det tredje blir kopplam og får mange gode lekekamerater her hjemme.

Hvorfor vi gjør det sånn? Jo, det er av omsorg for mor. Det krever ganske mye av en sau å klare å finne nok næring i utmarka til å kunne produsere nok melk til tre lam. Det kan gå bra, men den sjansen ønsker vi ikke å ta. Hun vil da sannsynlig komme hjem på høsten ganske mager, og kanskje med jurbetennelse eller skade i juret, og tre små lam. Da velger vi heller å beholde et hjemme, og så ser vi fram til at hun kommer hjem frisk og rask og med fine lam.
....og lammene, de er så klart allerede skrevet inn i mantall med sin personlige id....og stamtavle😅. Må jo ha rosa farge på sånne sukkerklomper😍.