06/06/2026
Svenska flaggans dag og kjærligheten til Sverige
Når juni kommer til Norden, og de lyse sommerkveldene nesten aldri tar slutt, vaier de blå og gule flaggene over hele Sverige. Den 6. juni feires Sveriges nasjonaldag, eller det mange fortsatt omtaler som Svenska flaggans dag. Dagen handler om historie og nasjonal identitet, men også om fellesskap, tradisjoner og den særegne nordiske sommerfølelsen som binder mennesker sammen på tvers av grenser.
Sammenlignet med den norske 17. mai fremstår den svenske feiringen ofte mer dempet og uformell. Det finnes naturligvis offisielle markeringer, konserter og seremonier, særlig i Stockholm, men for mange svensker handler dagen først og fremst om å være sammen med familie og venner. Hager, parker og brygger fylles av mennesker som samles rundt matbordet mens svenske flagg vaier stille i sommervinden.
Historien bak dagen strekker seg flere hundre år tilbake. Den 6. juni 1523 ble Gustav Vasa valgt til svensk konge. Hendelsen regnes som et avgjørende vendepunkt i svensk historie, fordi den markerte slutten på Kalmarunionen og begynnelsen på et mer samlet og selvstendig Sverige. Samme dato fikk Sverige også sin grunnlov av 1809, som la grunnlaget for et mer moderne styresett og en tydeligere maktfordeling i landet.
Likevel tok det lang tid før dagen fikk den posisjonen den har i dag. I mange år var 6. juni først og fremst kjent som Svenska flaggans dag, en markering preget av kulturelle arrangementer, sang og lokale samlinger, snarere enn store folkefester. Først i 1983 ble dagen offisielt Sveriges nasjonaldag, og så sent som i 2005 ble den offentlig fridag.
Sveriges historie er samtidig tett vevd sammen med Norges historie. Etter Napoleonskrigene ble Norge i 1814 tvunget inn i union med Sverige, etter flere hundre år under dansk styre. Mange nordmenn ønsket full selvstendighet, men stormaktene i Europa bestemte at Norge skulle inngå i en union med den svenske kongen.
Unionen mellom Norge og Sverige varte frem til 1905, og selv om perioden tidvis var preget av politiske spenninger, utviklet det seg også et nært forhold mellom de to landene. Norge beholdt sin egen grunnlov, sitt eget storting og store deler av sitt indre selvstyre. Dette gjorde unionen annerledes enn mange andre unionsforhold i Europa på den tiden.
Da unionen ble oppløst i 1905, skjedde det på bemerkelsesverdig fredelig vis. I en tid hvor nasjonale konflikter ofte førte til krig og vold, klarte Norge og Sverige å finne en løsning gjennom forhandlinger og gjensidig respekt. Nettopp dette har bidratt til det nære forholdet som fortsatt eksisterer mellom våre to land.
For mange nordmenn føles derfor Svenska flaggans dag også personlig. Historiene våre er tett forbundet. Vi deler språk, kultur, natur og en felles nordisk forståelse av fellesskap og hverdagsliv. Svensker har gjennom generasjoner vært en naturlig del av norsk arbeidsliv og samfunnsliv, samtidig som nordmenn alltid har hatt et nært forhold til Sverige, både som reisemål og som kulturell nabo.
Midt i denne svenske sommerstemningen finner man ofte en av Sveriges mest folkekjære retter, nemlig smörgåstårtan. Den forseggjorte sandwichkaken, med lag av mykt brød, kremede fyll, reker, røkelaks, urter og friske grønnsaker, har nærmest blitt et symbol på svenske sommerfeiringer. Smörgåstårtan representerer noe mer enn bare mat. Den uttrykker gjestfrihet, raushet og gleden ved å samle mennesker rundt samme bord.
Kanskje er det nettopp dette som gjør Sverige så lett å være glad i. Den rolige stoltheten, de lange sommerkveldene, lukten av dill og jordbær, små flagg i blomsterpotter og åpne hager fylt av latter og samtaler.
Svenska flaggans dag handler derfor ikke bare om historie og nasjonalfølelse. Den handler også om vennskap, fellesskap og nærheten mellom to land som, til tross for historiske forskjeller og politiske perioder med konflikt, alltid har stått hverandre nær.
Gratulerer med dagen til alle svenske venner, både i Sverige og her hjemme i Norge.
Har du lyst til å lage en klassisk smørgåsterte finner du en oppskrift her:
Klassisk svensk smørgåsterte
Brød
1 stor loff eller formloff uten skorpe
Fyll 1
200 g kremost naturell
2 dl crème fraîche
150 g røkt skinke
finhakket gressløk
litt sitronsaft
salt og pepper
Fyll 2
300 g håndpillede reker
2 dl majones
1 dl crème fraîche
dill
litt sitronsaft
Til pynt:
røkelaks
reker
agurk i tynne strimler
sitronskiver
cherrytomater
dill
salatblader
finhakket gressløk langs kanten
Fremgangsmåte
Skjær loffen i skiver og fjern skorpene. Legg første lag loff tett på et serveringsfat og press det lett sammen slik at bunnen blir jevn og stabil.
Bland rekefyllet og skinkefyllet hver for seg før du begynner å montere kaken. Rekene bør være godt avrente og gjerne tørket lett med kjøkkenpapir slik at fyllet ikke blir for vått. Skjær store reker i mindre biter om nødvendig for en jevnere konsistens.
Smør rekefyllet over første lag brød og legg på et nytt lag loff. Trykk forsiktig ned. Smør deretter skinkefyllet over dette laget og legg på siste lag brød. Press lett slik at kaken setter seg.
Dekk hele kaken med et tynt lag crème fraîche eller en blanding av crème fraîche og kremost. Smør jevnt over topp og sider slik at overflaten blir glatt og kaken får en stabil base for pynt.
Press finhakket gressløk langs sidene nederst på kaken slik at den får den klassiske grønne kanten.
Pynt toppen med røkelaks formet som roser, reker, agurkstrimler, sitronskiver, cherrytomater og frisk dill. Fordel pynten pent og rikelig slik at kaken får et klassisk, festlig uttrykk.
Sett smörgåstårtan kaldt i minst 2–4 timer før servering slik at den får satt seg og smakene får blandet seg godt.
Server i rause kakestykker, gjerne med en frisk salat eller som del av et koldtbord. bildet er laget ved hjelp av KI, artikkelen er laget av meg)
