24/12/2025
Det begynner å bli en vane her på Brennmoen med strabasiøse kalvefødsler. Når vår østlandske rødkoll kvige omsider bestemte seg for å kalve kl.12 på julaften, ble det virkelig en fødsel tradisjonen tro. Husbonden hadde såvidt rukket å hogge hodene av de tre endene som skulle bli julemiddag første juledag, da han kom inn og meddelte at kalven var på vei ut. 5 minutter senere kom han løpende inn og ba meg ringe dyrlegen: kalven kom med bakbeina først! Dyrlegen mente derimot at dette burde gå helt fint. Vi hang oss derfor i tau festet i bakføttene, og med en kraftanstrengelse fikk vi kalven ut. Dessverre var det knapt med liv i den, så vi hadde vår fulle hyre med å massere den med halm, og fikk etterhvert ristet liv i den. Vi tenkte så at mora kunne få komme bort til den, bare for skrekkslagne å konstatere at hun, helt blindet av hormoner etter fødselen, gjøv løs på den stakkars lille kalven! Flere kraftanstrengelser senere stod hun på bås igjen. Da var klokken blitt 12.45, og undertegnede var så full av adrenalin at jeg holdt på å kaste opp... og kl.14 skulle jeg være i bygdas kapell for å øve til julegudstjenesten kl.15. Men julegudstjeneste ble det, og julemiddag også, med et nødskrik. Nå har omsider mannen fått gjort opp endene, så nå må jeg bare få stekt pannettone før endene skal få godgjøre seg i ovnen til morgendagens julebesøk. Puh! Det ble jul i år også!
Ønsker dere alle en fortsatt god jul!