16/07/2026
Noen steder flytter inn i deg og blir værende.
For meg var Gotland et slikt sted allerede første gang jeg kom dit i 2005. På Ekeskogs Gård hos Hanna og Ronny fikk jeg ikke bare arbeide med hester og gårdsliv – jeg fikk også bli født som «meg selv» som voksen. Der fant jeg noe som skulle følge meg videre; rytmen i gårdsarbeidet, nærheten til dyrene, vinden, lyset, jorden og den stille følelsen av å høre til.
Gotland ble værende i hjertet mitt.
Det jeg fant der, har jeg båret videre hjemme på Lykkebo Gård gjennom de siste 21 årene – i livet med hester, jord under neglene, dyr, fellesskap og et liv nærmere naturens egne rytmer.
Likevel har jeg alltid vendt tilbake. Til Gotland. Til Ekeskogs. Til landskapet, havet, kalksteinen og de kjære vennene som finnes der. Til følelsen av frihet, ro og lugn.
Og nå er vi så heldige å få kalle en liten del av denne øya vårt hjem også.
Kjære hus i Rone – velkommen til familien vår. Må du bli et sted som rommer alle som kommer inn døren. Et sted for samhold, lange måltider, latter, hvile og nærvær. Et sted hvor barna kan løpe ut og inn med salt i håret og jord på føttene. Et sted for kjærligheten til luften, lyset, naturen og de enkle tingene.
Vi håper å få følge Gotlands hjerteslag, i hvert fall deler av året.
Hjem er noen ganger et sted man blir født. Andre ganger er det et sted som langsomt finner veien inn i hjertet ditt og blir der.
❤️🏡🌾🐎
